hits

Telttur på 1200 moh

Livet er helt klart beste ute!

Vi er glad i å være på tur, og denne gangen tok vi også overnattingen ute. Vi pakket med oss telt, soveposer, liggeunderlag, primus og friskt mot og satte kursen mot fjellet. Vi har nemlig kjøpt oss større telt, og det måtte jo testes. Vi måtte ha større telt. Vi hadde nemlig tremannstelt, og det er for trangt for 4 personer. Det har jeg lært på den harde måten, eller søvnløse måten om du vil. Jeg sov ikke så mye den natten, men det er heldigvis lenge siden nå.

Tilfeldigvis gikk vi ut fra parkeringsplassen samtidig med en annen familie med samme agenda som oss. Så i stedet for 4 stk. som trasket oppover så ble vi plutselig 9 + en firbent som tok følge oppover de fem kilometerne til et lite tjern ca. 1200 moh. På veien oppover så fikk jeg gjort meg mange tanker om dette med sekk og vekt. Jeg trives godt med sekk på ryggen i fjellet, men det er stor forskjell på en tung dagstursekk på 5-10 kilo og en sekk som ligger rett i overkant av 20 kilo. Det gikk greit altså, men den ekstra vekta merket jeg godt på både puls og i beina, så at det ble en del pauser oppover passet meg i grunnen bra.

Vi hadde litt varierende vær på veien opp, men det var når kom frem regnet kom for alvor. Og vinden! Vi fikk opp teltet raskt så vi satt tørt og godt der inne. Minus litt matlaging ute i regnet som Kjell tok seg av, snill som han er. Det ble en tidlig kveld. Hele natten regnet det hakkespetter, og vinden blåse så det ristet i teltet. Vi lå tørt og varmt inn i teltet vi, og når vi våknet opp til blå himmel dagen etter så var det egentlig greit. Det ble litt av opplevelsen kan du si.

Dagen etter var det som nevnt blå himmel, fortsatt kald vind men slik er det nå en gang ofte i fjellheimen og vi hadde ned varme nok klær.  Vi tok turen opp til Bletoppen mens teltet stod til tørk og fikk se den fantastiske utsikten til blant annet Gaustatoppen. Tilbake ved teltet ble det en rask dukkert. Det må man jo når man er på fjellet, spesielt når man er litt tøff i tryne og sier at man skal bade. Det fristet mer når jeg var hjemme i et varmt hus enn år vi stod er oppe på fjellet i den kalde vinden og et fjellvann som, temperaturmessig, ikke innbyr til bading.  Kaldt var det, men har man sagt at man skal så må det gjøres og det er faktisk skikkelig digg etterpå! Når man også får litt varm suppe etterpå så er livet ganske så allright!  

Klem Lene Mari

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar