hits

Viking Race - Min historie

Først må jeg advare mot en noe negativ start på dette innlegget. Det er ikke representativt egentlig for løpet og opplevelsen, og det blir mer positivt etter hvert. Jeg hadde samlet sett en en fantastisk opplevelse og jeg vil virkelig anbefale å dette.

Foto: Stian Schløsser Møller .Fem av syv før start. Fra venstere: Meg, Monika, Line, Monica Og Jeanette.

 

Det var ikke min dag i går. Sett i ettertid så burde jeg kanskje ikke ha startet i det hele tatt, men som Mari sa, det hadde egentlig ikke vært noe alternativ for meg å ikke starte, da hadde jeg bare angret på at jeg ikke prøvde.

Kroppen min protesterte, jeg vil tro at cirka de tre første kilometerne gikk bra, mens de to siste ikke gikk bra i det hele tatt. Jeg møtte veggen, gikk tom og kroppen sa i fra at dette ville den ikke være med på. Jeg ble svimmel og fikk frysninger. Jeg løp/gikk med gåsehud over hele kroppen, til tross for godt med klær og fin temperatur. Jeg har vell noen meninger om at det er mye som kunne vært bedre i oppladningen til løpet, men det som gjorde mest utslag var nok at jeg var syk de to siste dagene og for å være ærlig så var ikke formen helt bra på lørdag heller. Når jeg kom i mål var jeg så kald og tom at det eneste jeg tenkte var å få fått i klærne mine og kledd på meg. Jeg var så kald!



Jeg anger ikke på at jeg stilte da, til tross for denne smellen. For ettersom skuffelsen over egen prestasjon legger seg litt så kommer jo også alle de gode tingene tilbake. Skuffelsen dreier seg ikke så mye om plasseringen. Selv om jeg havnet langt ned på lista så har jeg mange navn bak meg. Det dreier seg om at jeg ønsket å bidra mer til laget, at jeg var så kjørt når jeg kom til amrgangen at jeg ikke orket å prøve (men isteden tok 10 burpees, som om det var en klok avgjørelse). Jeg har jo trent på armgang, men når jeg stod på kanten og skulle hoppe opp for å ta tak skalv jeg så mye i hele kroppen at jeg kapitulerte og hoppet ned igjen. Skuffelsen handler altså om at jeg ønsket å levere et løp, og bidra til laget slik at jeg var fornøyd med egen innsats.

Powerjentene: Mari Og Monika

 

Nå er jeg ferdig med det negative tror jeg. For dette var virkelig en opplevelse! Stemningen rundt hele arrangementet var fantastisk, og jeg fikk dele den sammen med seks andre treningsglade jenter I Hot Viking Women. De tre første kilometerne var en super opplevelse, det var gøy å forsere hindrene og vi tre som løp sammen hadde virkelig en god lagånd. Jeg er virkelig glad at jeg fikk dele disse fem kilometerne med dere Monica og Jeanette. Jeg møtet mange mennesker, både som jeg kjente fra før og andre. Laget ble lagt godt merke til, og vi ble representert både på TV2, Dagnes næringsliv (tro jeg det var) og Kondis. Jeg hadde også min helt egne heiagjeng på to stykk som kom bare for å heie på meg.

Her er alle syv Hot Viking Women som deltok på Viking Race.Bilde hentet fra  fra ultrabababe.blogg.no (Fra venstre: Karina, Monika, Jeanette, Monica, Line, meg og Mari)

Når det gjelder egne prestasjoner så må jeg jo være fornøyd med at jeg fullførte, og som det stod på T-skjorta: jeg overlevde Viking Race. Jeg har fått en erfaring, både med hensyn til egen kropp og hinderløp og dette er noe jeg tar med meg videre. Jeg håper jo at jeg om tre uker kan gjøre et løp (X-Run 14 spetember)   jeg kan være mer fornøyd med, men når det kommer til plassering har jeg ingen ambisjoner. Det får jeg ta til neste år, når jeg forhåpentligvis har fått trent løping uten noen skadeavbrekk J.



Den opererte foten fungerer forresten kjempe bra. Å ta den i et forsøk på en bedre plassering ville jo været det verste som kunne ha hendt for min del. Jeg er jo redd for foten, så jeg er jo forsiktig med den, til og med under løpet. Det er jo ikke så lenge siden den ble operert.

Skoa mine etter løpet!

 

 

Så samlet sett: ikke så fornøyd med egne prestasjoner, men innser at jeg ikke hadde så gode forutsetninger denne gangen. Opplevelsen var rett og slett fantastisk! Takk til alle som var med på å gjøe denne til en fantastisk dag. Jeg er helt klart med på Viking Race neste år!

 

Lene Mari

 

#trening #xrun #vikingrace #hinderløp

6 kommentarer

Kenneth Hjærling

25.08.2013 kl.13:10

Flott å stille/gjennomføre! Da vet du at du kan presse deg selv utenfor comfort zone - og det skal du ta med deg! Jeg kjenner godt følelsen av mislykkede innsatser for teamet og en selv og det må ta sin tid å få alt til å falle på plass. Der er ingen trøstens ord å gi - fordi du kan likevel ikke ta dem inn over deg akkurat nå. Og jeg gidder ikke å bruke energi på slikt! På sikt kan du gi slipp på det negative men bruk det til analyse nå og kom deg ut i gjørma snart igjen :)

Janne

25.08.2013 kl.13:33

Hei kjære deg! Det var så fint å se dere i går. Men følte veldig med deg. Huff, knapt nok stemme. Du var virkelig syk:( Håper du raskt kommer deg. Du fikk i alle fall med deg opplevelsen og erfarte hva dette innebar. Laget deres har virkelig fått mye attention der ute! Morsomt!

Masse god bedring snuppelure! <3

Elizabeth

25.08.2013 kl.18:43

Hei! Flott innsats! Reportasjen min ligger nå ute på DN Aktiv. Desverre valgte ikke desken bilde av dere, men ser dere har fått inn mange fine fotos på bloggene. Lykke til videre!! Dere er tøffe! HIlsen Elizabeth

Lene Mari

26.08.2013 kl.11:49

Kenneth Hjærling: Oh yes, jeg er på vei ut i gjørma igjen så snart det dukker en mulighet. Følelsen blir litt bedre etterhvert...

Lene Mari

26.08.2013 kl.11:50

Janne: Ja masse oppmerksomhet. Jeg fikk jo erfaringen på godt og vondt. Mange gode ting og gøy til tross for at formen var såpass dårlig som den var. God gjennomført av dere da! Gøy å treffe deg der.klemmer

Lene Mari

26.08.2013 kl.11:51

Elizabeth: Takk, det var jo fin omtale vi fikk da =) Gøy å bli omtalt i DN da uansett =)

Skriv en ny kommentar