Alle gode ting er tre: familieløp, OCR og Bryllup!

Hønefoss, nærmere bestemt Helgelandsmoen er stedet å være! På lørdag var det ikke mindre enn tre store happeninger, det var familieløpet Chicken Race, det var Bootcamp Survivor og det var hinderløpbryllup for Camilla og Tim. Kan det bli bedre?

Chicken Race er altså barne- og familieløpet på 2 km og vi stilte selvfølgelig til start alle fire. En av mange ting som imponerer med arrangementet er at Bootcamp Hønefoss klarer å kombinere familiedag med vanlig hinderløp, uten at det går ut over noen av delene. Gutta løp, krabbet og bar gjennom løypa og gikk i mål og fikk sin velfortjente medalje rundt halsen. Alle som var med å gjøre dette løpet til en god opplevelse fortjener virkelig en god klem! Alt fra maskoter, funksjonerer i løypa (de er det mange av og de hjelper og løfter alle som trenger det), fotografer og alle de som har verdt med å planlegge dette. Dette er så bra!

Vi var litt dårlige på å få bilder fra barneløpet denne gangen! Neste gang ,å vi ha en bedre plan! Fotograf Iain Galston/arrangør
 

Bootcamp Survivor var neste happening og der var det bare jeg som stilte til start, og jeg stilte opp på 8 km (du kan velge mellom 5 kilometer). Igjen imponerer Bootcamp Hønefoss! For et løp, med masse hindre (et sted mellom 80 og 90 mener jeg å ha lest), masse gjørme, godt med funksjonerer ute i løypa. Det var vel flere som fikk seg en overraskelse når vi kom til dekkbæringen og fikk fortalt at den var 3 kilometer (!) lang. Selv var jeg heldig og fikk plukket med meg et lite dekk, men etter å ha lagt det fra meg ved første hindre lå det ikke der, bare en litt større variant. Det samme  skjedde etetr endre hinder med dekk, så jeg endte opp med et helt vanlig (kanskje til og med et litt stort) dekk det meste av runden. Jeg har funnet ut at det er karma som straffer meg for å prøve å gjøre det lett for meg slev? ;)


Fotograf Tommy Olsen/ arrangør


Fotograf Tommy Olsen/ arrangør



 

Et annet og unikt hinder i hinderløpsammenhengen er hinderet de har på elva, nemlig Ring Challenge. Her lå jeg og kaver som en hval på land i fjor så da var det gøy å faktisk å få det ok til i år. Jeg passerte til og med noen der, i fjor var det nemlig en haug med folk som passerte meg. Dette hinderet er langt og slitsomt, selv med betydelig forbedret teknikk så kjenner man det godt i armene når man er (trygt) over. Jeg digger dette hinderet, og jeg digger det mer i år enn i fjor naturligvis.


Fotograf: Egil Toft /arrangør

 

Det var også noen nye hindre i år. Riggen var gjort kjent på sosiale medier. En morsom variant av diverse henger elementer, tau og bildekk. Det er en, for de fleste, krevende rigg, og jeg ble helt stuck på det første dekket og kom meg ikke videre. Da ble det 30 burpees i stede da, takk for det! I ettertid skulle jeg kanskje ønske jeg hadde prøvd litt er og har tenkt på en variant jeg kunne ja prøvd, det var bare det at jeg ikke kom på det når jeg hang der og dingla? he he



 



Kort oppsummert så er jeg fornøyd med eget løp. Jeg presset ikke på løpingen i det hele tatt og løp mitt løp ut fra dagsformen. Alle hindrene, med to unntak gikk unna og jeg sitter igjen med en god opplevelse. For meg er det også viktig å sitte igjen med god samvittighet. Det er mulig å jukse på hindrene på detet type løp, det er mulig å snike seg unna noen burpees og det gjøres. Alle for gjøre det som er rett for dem (jeg dømmer ingen) men for meg smaker medaljen helt klart bedre med god samvittighet. Det er så mye som kan skrives og nevnes men om jeg skal trekke frem to detaljer så er det den gjennomførte miltærstilen de har på dagen, fra ammolager (salgstelt), uniformene, war zone som vi var gjennom og flyalarmen som gikk et minutt før hver start! Det gjør noe for opplevelsen at det er så gjennomført! Så en liten detalj til, de hadde like medaljer på Chicken Race (2 km) og Bootcamp Survivor (578 km) men båndene var forskjellige på medaljene! Tommel opp for slike detaljer! Så må det også nevnes at de hadde to forskjellig nivåer på rampa, noe som gjør at det er lang flere som kan greie den men at de som vil ha det vanskeligere også får det.



 



 

Til siste, men ikke minst så var det duket for Norges første hinderløpsbryllup! Camilla og Tim gav hverandre sitt ja (eller var det OH YES) på løpsarenaen. Et bryllups som fant sted i det miljøet som var med å føre de sammen (om jeg ikke tar feil). Disse to hadde nok møttes uansett altså, de er som skapt for hverandre. Gratulerer så mye med bryllupsdagen Camilla og Tim. Det var en ære og få lov til å overvære seremonien. Jeg er så glad på deres vegne!


Fotograf Iain Galston /arrangør

Vi måtte snike oss av ganske så tidlig på kvelden og fikk dessverre ikke vært så lenge som vi hadde ønsket. Det begynte å bli mange timer siden vi reiste hjemmefra og når beina var slitne og søskenkjærligheten begynte å vise seg på diverse måter var det på tide og takke for seg!



 

Takk for en super dag for hele familien Bootcamp Hønefoss! Hjertelig tillykke med dagen og kjærligheten Camilla og Tim!  

 

Klem Lene Mari 

 

 

#OCR #hinderløp #sport #bryllup 

Du herlige søndag

Noen ganger er en rolig søndag det beste du kan ha!

 

For en deilig dag, og til en forandring har vi ikke gjort så mye. Vi har hatt en rolig søndag og tusla rundt hjemme og ordnet litt småting og vært på en liten sykkeltur for å kjøpe is.  Akkurat det vi trengte etter en meget begivenhetsrik lørdag (som jeg selvfølgelig skal fortelle om siden). Jeg burde kanskje ha ryddet litt mer, vasket litt mer men vet du hva, det kan jeg faktisk også gjøre i morgen.

Klem Lene Mari

To sorte belter og et rødt!

Det tok litt tid før jeg klarte å skrive om forrige lørdag. Jeg måtte rett og slett fordøye det litt først, selv om dagen overhode ikke handlet om meg. Det var nemlig dagen for ikke bare en, men to sortbeltegraderinger i taekwondo pluss en gradering opp til rødt! Mammahjertet fikk kjørt seg denne dagen!




Et sort belte er ikke noen du får, det er noe du må gjøre det fortjent til. Et sort belte er ikke noen du har, det er noe du er. Jeg vet hva som ligger bak disse beltene av både engasjement og treningstimer.   Det er mye som skal på plass før en sortbeltegradering. Jeg har fått lov til å følge reisen deres fra hvitt belte til sort belte. Jeg er så uendelig stolt over at de begge har gjort seg fortjent til sort belte på Tong Il!

Det var en annen gutt som startet på Tong Il for noen år tilbake. Den gangen var han en liten gutt som synes det var trygt å holde mammaen sin i hånda og som synes Taekwondo så spennende ut men også litt skummelt. Fra den dagen og frem til i dag mange har det vært mange treningstimer og mye jobb. Det ligger også en voldsom utvikling, både teknisk og som menneske. Det kom en liten tåre i øyekroken når han ble ropt opp for å ta imot beltet sitt. Det er en stolt gutt som knyter på seg pombelte på treninger nå og jeg er en like stolt mamma.





 

Kjell Arne var også oppe til sin sortbeltegardering! Det er vel ikke til å stikke under en stol og jeg også er en veldig stolt kone og det var med klump i halsen jeg så at han også fikk sitt belte. Naturlig nok ble det mye fokus på de sorte beltene denne dagen, men minsten var altså opp og fikk sitt røde beltet han også. Det er ikke dårlig det heller altså.





 

Sortbelte er på mange måter målet når man starter, og allikevel har reisen så vidt startet! Jeg gleder meg til fortsettelsen =)

Klem Lene Mari

 

Ting jeg liker #5 favoritt drikkeflasker

Fordi gode tips er ment for å deles og fordi det enkle ofte er det beste. 

 



Hvor ofte bruker du drikkeflsker? Vi bruker det flere ganger om dagen her i huset. Det ligger drikkeflaske i skolesekkene, de er med på trening, vi har det med når vi er ute på tur og de er kjekke å ha i bilen og jobben for å nevne noe. En drikkeflaske er bare en drikkeflaske, men når det ikke fungerer så er det en kilde til irritasjon. Hvem har vel ikke en eller annen gang åpnet sekken eller bagen for å finne at alt oppi er klissvått fordi drikkefalske ikke har vært tett? Jeg har ikke tall på hvor mange ganger det har det skjedd meg... #likerikke




Jeg har kommet fem til at det enkle er det beste og har vært på jakt etter gode flaske med skrukork en stund, og har fått en helt ny favoritt. Disse flaskene er fra Camelbak og finnes i litt diverse farger og størrelser.

 



 

Det er flere ting som gjør at det har blitt min nye favoritt til hele familien. Skrukorken er den ene. Det gjør at flaska er tett! Korken er dessuten festet på flaska som gjør at den ikke er så lett å miste. Jeg fortrekker dessuten ofte vanlig tut fremfor sportscap om jeg kan velge (men noen få unntak), mye bedre å drikke av synes jeg.  De er lette å rengjøre er og det kan jeg ikke si om alle flasker! De har dessuten stort hull på toppen som gjør de lette å fylle både med vann og andre ting når det trengs. Mine soleklare favoritter for tiden!



 

Dette er altså IKKE sponsa produkter hvis noen skulle lure, men kjøpt og betalt helt selv =) 

Lene Mari

 

Hei på deg mandag

 

I dag var det bare skogen, stiene og meg. Det passer perfekt med en rolig langtur etter jobbehelg. Både tankene og kroppen har godt av lufteturen. Ikke noe stress, puls i lave soner og en sol som varmer. Det er en god start på mandagen!





 

 

 

Klem Lene Mari

Formen og neste løp <3

Jeg kan krysse av for en full treningsuke denne uken og det smaker godt. Eller, full treningsuke i antall økter. Når det gjelder intensitet så er jeg ikke helt tilbake. Jeg mangler et gir, eller motoren har ikke full effekt om dere skjønner hva jeg mener. Det er nok, dessverre, en naturlig konsekvens av å ha sloss mot virus i flere uker og ikke klart å holde seg ro. Det bedrer seg nok.

Jeg er kanskje ikke så rask for tiden men jeg slår denne fyren 
 

 

Når det først har blitt slik så har jeg lagt alle ambisjoner om tid og plasseringer på Bootcamp Survivor til side. Ikke for at jeg noen gang har ambisjoner om topplasseringer (jeg ser mine begrensninger), men når formen sitter så liker jeg å føle at jeg leverer et bra løp. Nå handler hinderløp om så mye mer en tiden i mål og mine ambisjoner denne gangen er å nyte det maksimalt. DET er jeg nemlig gode på. Jeg ser på løypekartet de har lagt ut det blir mange (virkelig mange) hindre, og det liker vi.

Nå er det jo så mye mer som skal skje på lørdagen også. Den kommer til å bli stappfull med hyggelige ting og vi kommer til å ta med oss å mange minner. Starten min på 8 km er kanskje det minst viktige som skjer den dagen. Først av alt er det jo familieløpet Chicken Race  og der stille vi selvfølgelig hele familien. Vi kommer til å tilbringe dagen og kvelden sammen med mange nye og gamle venner i hinderløpmiljøet og det i seg selv er fantastisk. Sist, men definitivt ikke minst, så blir det bryllup! Camilla og Tim gifter seg etter løpet og bryllupsfesten arrangeres på området! Høres ikke det ut som en lørdag vi kommer til å huske lenge så vet ikke jeg!


TB fra Chicken Race 2016

 

Vi  overlater til Camilla og Tim å vinne banketten , tross alt er jo de som er de store vinnerne denne dagen! Hurra for kjærligheten!

Klem Lene Mari

Dekket og meg

Denne uken har så langt blant annet blitt brukt til å bli venner med et gammel bildekk! Det er nemlig ikke så lenge til Bottcamp Hønefoss skal ha løpene sine og jeg vet de er glad i dekk der oppe. Så jeg tenkte jeg kunne tilbringe litt sammen med dekkene min frem til da. Det kan jo ikke skade! 



 

Jeg hentet meg et dekk til på mandag. Jeg ønsket meg nemlig et litt større (men fremdeles vanlig bildekk). Dekk er forresten et veldig godt eksempel på at man ikke trenger å bruke masse penger på treningsutstyr. Du kommer langt med bildekk og litt oppfinnsomhet. Jeg syns det er kult å trene med dekk, jeg liker ting som ujålete. Det enkle er ofte det beste =)



 

Så langt har det fått fungere som vekt på litt statisk styrke, jeg har prøvd meg på noen burpees med dekket og det fikk være med meg på en liten gå/jogge tur. Jeg fikk vel noen blikk når jeg var ute på tur, det er vel ikke alle som synes det er naturlig å tusle rundt med et dekk over skulderen ? hehe. Stort sett synes jeg folk virker nysgjerrige. De jeg har snakket med er hyggelige og lurer for det meste på hva jeg trener til. Noen tenker sikkert også at det er galskap, men hvem vil vel være som alle andre hele tiden?

 

Jeg kommer til å fortsette å trene med dekkene mine jeg. Det gjør det enkelt å variere øktene mine og jeg liker variasjon!

 

Klem Lene Mari

Skogen <3

Det er en stund siden sist løpeturen ble lagt til skogens stier. Jeg tror faktisk at det kan være så mye som en måned siden. Først tråkket jeg jo over så jeg tenkte å ikke utfordre i terrenget før den ble helt bra også fikk jeg jo dette viruset som satte meg ut av spill i over tre uker. Tre lange uker! Nå er jeg imidlertid tilbake!



I dag løp jeg altså i skogen igjen, og det er det beste stedet å løpe. Helt klart. Selv om jeg gikk u bakken ikke bare en, men to ganger i dag, i tillegg til å plumpe skikkelig tre ganger. Skogen serverte nemlig gjørmete, våte og glatte stier i dag men jeg gidder ikke en gang å klage på det. Noe ansvar må jeg nok også ta selv... for så vanskelig forhold var det ikke at jeg bare kan skylde på det.

Plump nummer 1!




 

Jeg skvatt så jeg holdt på tisse i bukse i dag også når jeg plutselig så en orm. Jeg vet at de er der, og jeg bryr meg ikke men jeg har ikke noe stort behov for å SE dem om du skjønner hva jeg mener?  Den stakkars ormen var allerede dø da, så det er mye mer synd på den enn meg.

Jeg har ingen planer om at det skal gå en ny måned før neste løpetur i skogen!

Klem Lene Mari

Løpetur i perfekt løpevær

Så ble det endelig løpetur! Jeg fryktet jo at den skulle bli tung, men så gikk det så mye lettere enn jeg hadde forventet. Ikke for at jeg trodde det før jeg før jeg startet for da vurderte jeg å utsette det en dag eller fem til. Jeg følte meg ikke så bra. Jeg tenkte faktisk at det kom til å bli en gåtur med litt småjogg innimellom, men så løsnet det så fort jeg satte i gang. Det er deilig det!  Så fikk jeg også det perfekte løpeværet på turen også! Regnvær! Jeg vet ikke helt hvorfor men jeg elsker å løpe i duskregn! 





Jeg skal ikke skryte på meg noe som helst. Turen var ikke lang, bare 6 kilometer, ikke løp jeg fort, og det ble flere fotostopp underveis. Det eneste målet for turen var å få i gang kroppen litt etter at jeg har vært syk og det fikk jeg. Det er virkelig så deilig å løpe igjen, det er noe jeg virkelig savner de gangene jeg må ta en pause på grunn av sykdom eller skade. Nå tør jeg håpe på en normal løpeuke til uka igjen med mine tre faste økter.



 

Håper med dere at dere alle for en fin helg! Her blir det litt av hvert som skjer og jeg tror ikke jeg kommer til å ha hvilepuls før i morgen ettermiddag en gang.

Klem fra Lene Mari

 

 

#løping #trening 

 

Løpetur i perfekt løpevær

Så ble det endelig løpetur! Jeg fryktet jo at den skulle bli tung, men så gikk det så mye lettere enn jeg hadde forventet. Ikke for at jeg trodde det før jeg før jeg startet for da vurderte jeg å utsette det en dag eller fem til. Jeg følte meg ikke så bra. Jeg tenkte faktisk at det kom til å bli en gåtur med litt småjogg innimellom, men så løsnet det så fort jeg satte i gang. Det er deilig det!  Så fikk jeg også det perfekte løpeværet på turen også! Regnvær! Jeg vet ikke helt hvorfor men jeg elsker å løpe i duskregn! 





Jeg skal ikke skryte på meg noe som helst. Turen var ikke lang, bare 6 kilometer, ikke løp jeg fort, og det ble flere fotostopp underveis. Det eneste målet for turen var å få i gang kroppen litt etter at jeg har vært syk og det fikk jeg. Det er virkelig så deilig å løpe igjen, det er noe jeg virkelig savner de gangene jeg må ta en pause på grunn av sykdom eller skade. Nå tør jeg håpe på en normal løpeuke til uka igjen med mine tre faste økter.



 

Håper med dere at dere alle for en fin helg! Her blir det litt av hvert som skjer og jeg tror ikke jeg kommer til å ha hvilepuls før i morgen ettermiddag en gang.

Klem fra Lene Mari

 

 

#løping #trening 

 

I gang igjen...

Endelig!

 

Så er jeg endelig i gang med treningen igjen, litt pent og forsiktig riktignok, men dog. Trening er trening. Jeg føler meg frisk igjen men overskuddet er ikke tilbake, så derfor tar jeg det pent og rolig. Eller frisk, jeg merker jo forså vidt at hodepinen ligger og murrer rett under overflaten men så lange holder seg der så er jeg fornøyd.

 



 

 

Det nærmer seg nok at jeg kan prøve meg på en løpetur igjen også. Jeg husker dessverre forrige løpetur og den var ikke av den gode slaget. Det var et slit fra start til slutt. Kanskje ikke så rart når jeg var langt fra frisk. Jeg gleder meg til å komme gang med løpingen igjen også men gruer meg også. Det er alltid tungt å komme i gang igjen etter en sykdomsperiode. Det positive er jo at det raskt blir så mye bedre. Så egentlig gleder jeg meg egentlig mer til løpetur nummer tre og fire. Jeg må bare gjennom en og to først.

 

Klem fra Lene Mari

Utfordringen ved å sitte stille

Helgen har bydd på noen utfordringer. For noen treningsrelaterte utfordringer mens for meg har utfordringen vært å sitte stille.

Denne helgen har det vært sommerleir på taekwondoen, og det er noe vi gleder oss til alle sammen. Gutta for utfolde seg både sosialt og med forskjellig trening og til og med en belteløs mamma får lov til å være med på litt. Jeg var flink og sto over alt i år. Lysten var der men siden formen er som den er så ble det hvile og ro på meg hele helgen. Faktisk! Føler meg litt flink som har med treningstøyet ubrukt hjem igjen (jeg kunne jo ikke la  være å pakke det ned i tilfelle formen plutselig ble helt bra). Jeg tror og håper at jeg plukket opp noen triks også som jeg må teste etterhvert. Noe med en hodelås og armvridning og slike morsomme greier ;)

 


Litt måtte jeg jo henge når muligheten bøy seg ;)

 

Planen for dagen er å se om formen er bra nok til en rolig styrkeøkt. Jeg er ikke helt overbevist om at den er det men vi får se. Jeg begynner å bli skikkelig utålmodig etter å få trent litt igjen! Ellers er det jo uendelige mange ting å ta tak her hjemme etter flere uker med sykdom og sommerleir i helga. Det gjør seg jo ikke selv ?

Jeg koser meg med bilder og beskrivelser fra alle som har løpt OCR i  helga! Virkelig gøy å se alle de galde, fornøyde og gjørmete fjesene rundt omkring på sosiale medier. Keep them coming folkens!

Klem Lene Mari

 

Når man er utålmodig...

...og ting tar tid.

Jeg er så lei. Nå har formen gått opp og ned i over 2 uker og jeg er fortsatt ikke bra. Jeg har vært utålmodig etter å komme i gang igjen  nesten like lenge. Nå har jeg jo ikke holdt meg het i ro heller, formen har jo som nevnt variert, så jeg jo prøvd meg på lit diverse ting. Skal jeg være etterpåklok så burde jeg nok ha stått over hinderløpet WOX. Jeg visste jo ikke da (eventuelt nektet å innse) at jeg var syk, men det var nok ikke heldig. Det jeg nok angrer mest på er nok mitt bedrøvelige forsøk på en rolig løpetur på mandag. Det burde jeg nok ikke gjort. Nå er det jo slik at man tar de avgjørelsene jeg gjør der og da utfra hva men vet og tenker på det tidspunktet, men sett i ettertid så ser man jo noen ganger at man burde ha gjort annerledes.

 


Har prøvd meg på litt diverse bli frisk drikker, som denne smoothien

 

Jeg har i det minste fått vært hos legen og selv om det ikke gav noen umiddelbare svar så fikk jeg tatt en blodprøve som viser at det er noe som forgår i kroppen, mest sannsynlig forårsaket av et virus. Jeg er på sett og vis litt glad for at den ikke var helt negativ. Det handler ikke om at jeg ønsker være syk (for det er heller omvendt), men når formen er så mye opp og ned så begynner man jo å lure på om man er helt tullete. Da er det på en måte godt å faktisk finne et fysisk bevis på at det er noe.  Ikke for at det, det finnes jo ting man ikke så lett finner fysiske tegn på vanlige undersøkelse så man skal ikke tvile på andre selv om man ikke finner fysiske bevis.

 



 

Nå gjelder det å grave frem nok tålmodighet til ta det med ro frem til jeg blir helt frisk. Det er å så mye jeg skulle gjort men jeg må bare la det vente. Nå holder det, nå skal disse virusene ut av kroppen!

Klem Lene Mari

#trening #syk #livet

Toppformbehandling, hvordan gikk det?

 

Sponset behandling

Jeg var jo så heldig å få teste toppformbehandling hos naprapat og PT Rikard Edberg. Planen var å teste dette for å se hvordan det kunne hjelpe meg med å prestere på Barskingen OCR. Nå som løpet er gjennomført er det jo betimelig å gjøre opp status. Hvordan gikk det egentlig?



 

Vel, toppformbehandlingen gikk som planlagt men det meste andre ikke ikke som planlagt da jeg var syk i over en uke før Barskingen og formen på selve racedagen var også langt fra topp. Jeg tok det derfor rolig og den store testen av toppformbehandlingen ble det dessverre ikke. Nå skal de sies at jeg merker litt effekt av behandlingen allikevel. På den siste timen, som er en forberedelse til løpet, fikk spesielt beina behandling for å forberede løpingen og underarmene for å legge forholdene til rette for et godt grep. Jeg synes jeg har fått mer "snært" i løpesteget og grepet har vært veldig bra etter behandlingen. Bare synd resten av kroppen bukket under for basselusker?

Vil du vite mer om behandlingen vil jeg anbefale at du tar en titt HER hvor Rikard selv skriver litt om behandlingen.

Du finner forresten Rikard på Nitelva Helsesenter HER og Oslo Naprapatklinikk HER.  



 

Jeg anbefaler å teste denne behandlingen om du ønsker hjelp på veien til å prestere!

 

Klem Lene Mari

Barskingen! Jeg elsker deg!

Det er noe spesielt med Barskingen OCR, og det har det vært helt fra det første løpet deres i 2015. Jeg husker godt den dagen vi møtte opp på Åstorp Gård i øsende regnvær og fikk oppleve det første Barskingen. Vi reiste derfra med stjerner i øyene og bankende hjerter, Barskingen tok oss med storm.  Siden det har Barskingen vokst seg store og har flyttet start og målområdet ned til Rakkestad Flyplass, men magien den har de bevart!



 

Barskingen er alle menneskene og stemningen på løpsdagen kan knapt nok beskrives med ord. Det er blide fjes overalt, noen gjørmete etter løpet og noen rene og spente før løpet. Klemmer dels ut og det samme med lykkønskninger. Jeg har blitt kjent med så mange flotte folk gjennom denne sporten og jeg setter så utrolig stor pris på dere alle sammen!



 

Barskingen er gjørme! Masse gjørme! Barskingen er ekstremt flinke på å bruke omgivelsene og der det er mulig og legge løypa i gjørmete områder, gjøres det. Vi får også noe skogbunn, mye gress og jorde, vi løper i en elv et stykke og har korte noen strekninger på grusvei. Variert der altså! Løypa går også innom Åstorp Gård, der hvor det hele startet.



 

Av hindre så har Barskingen mange. De har vegger, de har en armgangrigg, tau, krypehindre, gjørmetuneller, skråvegg, balansevipper, hoppetau, stylter, flere over-under kombinasjoner, ziplline,  spyling med vann, flammehopp, dekkpresse for å nevne noe. Et av årets nykommere var et svært netthinder som de kalte for monsteret (passende navn) som utfordret høydeskrekken får de som har det. En annen nykommer på Barskingen var Farm Ninja Challenge hinderet Dragons Back. Et både elsket og fryktet hinder som utfordrere deg mentalt. De hadde også hoppeballer! Det er så gøy det å se oss voksne gi alt på hoppeballer, men varierende resultat.  Hvem hadde trodd det, at hoppeball var noe man skulle begynne med igjen i voksen alder?





Alt av fasiliteter var  i orden og registreringer gikk som smurt (såvidt meg bekjent). Løypa var som vanlig godt  merket. Dette kan de!

Så var det mitt løp da. Jeg bestemte meg ikke for å starte før 30 minutter før starten min gikk.   Jeg var fortsatt ikke i form og jeg lurte jo på om det var best å stå over. Energien var ikke der. Så har jeg jo lyst til å løpe Barskingen også, og når muligheten bøy seg til å få selskap og rolig løpetempo så kunne jeg jo ikke la den passere! Så da ble det start!



 

For en dag og et løp jeg fikk! Etterhvert grupperte vi oss slik at jeg fikk følge av fineste Siri og vi koste oss gjennom løypa. Vi stresset ikke og bare koste oss. Løpetempo var slik at jeg lå lave soner og utfordret ikke pusten i det hele tatt, noe som passer perfekt på en dag som i går. Hindrene gikk som en lek også og hadde det ikke vært for disse styltene så hadde jeg unngått straff. Så gøy hadde jeg det at jeg til og med fikk kjøre ziplinen to ganger (man skal egentlig ikke det da)! Tusen takk for en flott runde Siri, den opplevelsen vil jeg ikke vært foruten!


Her seer det jo ut som jeg faktisk fiskset de styltene, jeg gjorde ikke det vøtt! Siri derimot, tok det lett =) 



Matilde, Robert og alle dere andre som er med på å gjøre dette til den opplevelsen det er. Tusen tusen takk! Jeg setter så uendelig så stor pris på det dere gjør <3


Fineste blinget <3

 

Hinderløp er en sport med en viss skaderisiko, og uansett hvor flinke arrangøren er så kan det skje ting (som i de fleste andre idretter). Jeg vet det var noen som ikke den dagen de ønsket i går og jeg vil bare sende en hilsen også til dere! Håper det går bra med dere!





 

Klem Lene Mari

Apestreker og Barsking-tanker

Når muligheten plutselig dukket opp for litt apestreker i går lot jeg ikke muligheten gå fra meg. Det passet perfekt siden jeg er lei av å bare være hjemme og gjør minst mulig. Jeg hoppet lett over både løpingen og burpees'ene siden formen er langt fra bra, men fikk i det minste hengt og dinglet litt. Ikke minst var det hyggelig å henge litt med noen av de på Team OCR Norway. Alltid gøy, alltid hyggelig og minst veldig inspirerende! Det er gøy å henge sammen med noen som er like interessert i slike apestreker som meg. Her deles det velvillig tips, råd og erfaringer og vi heier hverandre frem. Bra gjeng altså <3

 


Bilde foreredes...



Der var vi alle på plass!

 

Så var det disse Barsking-tankene. Løpet er i morgen allerede og her sitter jeg med en voldsom lyst til å delta men en form som ikke er optimal. Det greiene her henger skikkelig i. Det å løpe et løp for se hvor godt jeg kan prestere er utelukket.  Det jeg vurderer er om jeg kan ta meg rolig gjennom løypa, få opplevelsen, se hindrene og løypa. Orker jeg det og er det lurt? Jeg innser jo at jeg ikke kan ta den avgjørelsen før i morgen. Det er ikke bare lett skal jeg fortelle, for ei som liker å planlegge. Jeg krysser fingrene for at formen stiger i løpet av det neste døgnet og at jeg står på startstreken i morgen. Jeg kommer til å bli oppriktig lei meg om jeg ikke gjør det (men prøver å ikke ta sorgene på forskudd)!

 


Men du, skal du på Barskingen så vil jeg minne om du kan book deg massasje etter løpet hos flinke naprapater fra Niteleva Helsesenter! Jeg anbefaler det virkelig! Her har du virkelig en mulighet til tyvstarte restitusjonen av slitne bein! Se info på bildet over.

Klem Lene Mari   

WOX Telemark

WOX Telemark er et av løpene jeg virkelig har sett frem til i år. Løpet overrasket meg positivt selv om mitt eget løp ikke ble som ønsket.





Jeg burde sikkert ha innsett i det jeg står opp. Formen var langt fra topp, jeg har vondt i hodet, vondt i halsen og skikkelig uggen. Heldigvis igjen feber (jeg sjekket ikke så sikker er jeg ikke nå i ettertid) Jeg hiver i meg en ibux for hodepinen og halsen og tenker at jeg får se det an om det i det hele tatt blir noen start på meg. Gutta skulle jo uansett løpe WOX kids. Jeg tok derfor på meg klær som jeg kunne løpe i og vi satte nesen nedover mot Skien. Litt naivt det opplegget der, jeg kjenner jo meg selv bedre enn som så...

 

Jeg hadde faktisk elite start den helgen, men for meg var det mest en praktisk løsning. Jeg trengte nemlig å ha en tidlig start for å rekke tilbake til gutta skulle løpe og siden det var god plass i elite heatet for damer så ble det en løsning. Nå må det nevnes at dette ikke går til neste år, da må man vise til resultater for å starte i elite. Det er jo slik det bør være.  Siden jeg startet i elite så fikk jeg også eliteregler. Det betyr at jeg ikke kunne ta imot hjelp på hindrene, det var noen hindre man måtte ta, noen hindre hadde strengere straff for eliten og dekkpressa hadde vanskeligere hindre for eliten.

 

Starten går! Bildet er  hentet fra WOX sin facebookside  

 

Det ble start på meg (selvsagt) og de fem første kilometerne er noe av det verste jeg har vært med på. Løpet var bra lagt opp, hard start riktignok med mye stigning men det som gjorde at så forferdelig var at kroppen min ikke fungerte. Ikke i det hele tatt. Jeg vurderte kontinuerlig de fem første kilometerne å bryte, luske tilbake til teamteltet og legge meg under dryroben og blir der. Men jeg gjorde ikke det. Etter cirka fem kilometer løsner det faktisk litt og jeg går inn i arbeidsmood. Jeg var ikke pigg men det ble litt bedre.



 

Når det gjelder elitereglene har jeg god samvittighet. Nesten. Den første veggen kom jeg ikke over, og jeg trodde jeg ikke hadde sjans. Jeg tok derfor straffen er selv om det egentlig ikke var noe alternativ for oss som startet elite. Utenom det har jeg ren samvittighet. Senere i løpet møtte vi på en tilsvarende vegg og denne kom jeg over så sett i ettertid, ja så kunne jeg nok ha tatt den første også. Dekkpressa for elite var så tung, jeg kavet nok inni dekkene der i mange minutter men jeg kom meg gjennom. Dog men en lite elegant avslutning der jeg stupte ut og plutselig innså at det ene beinet fortsatt satt fast...

 


Veggen! Bildet hentet er  fra WOX sin facebookside  

 

Noe av det som gjorde at jeg ikke brøyt var at jeg var nysgjerrig på dette løpet. Jeg hørte jo så mye bra om løpet i fjor og jeg var nysgjerrig på sandtaket, myra, paintballen og alt det andre jeg har hørt så mye om. Jeg visste også at de har utviklet løpet og jeg vil jo ha det med meg som en erfaring til fremtidige løp. Dessuten sitter det veldig langt inne for meg å bryte et løp! Det tar jeg ikke lett på! Medaljen er jo også en hyggelig bonus å ta med seg.

 


Myra var dyp og tung å komme gjennom! 
 Bildet er hentet fra WOX sin facebookside  

 

Løpet vara altså ikke noen toppløp av meg, men det var noe positivt å ta med seg. Hindrene for eksempel synes jeg for det meste gikk veldig greit. Jeg fikk som vanlig skjelven på monkybaren (skjønner ikke hvorfor det stadig skjer) men tok meg sammen og gjennomførte. Den andre veggen også skriver jeg opp på listen over positive ting. Sandtaket var også en opplevelse, tungt, men gøy. Gjensynet med hoppeball var også en gledelig gjensyn. Morsomt at de får en gjeng med voksne til å gi alt på hoppeball.

 



 

Jeg endte på sjette og siste plass av eliteheatet , som forventet og langt ned på de den sammenlagte listen. Dette løpet handlet til slutt bare om å fullføre og det gjorde jeg. Helt uten hjelp og med (nesten) god samvittighet. 

 


Dekkpressa! Og pressa ble vi :)
Bildet er  hentet fra WOX sin facebookside  

I mål var det bare å skynde seg å få i seg litt væske og raske karb før jeg skulle løpe med minsten rundt i barneløpet. Formen holdt til det var unnagjort og det var en virkelig morsom opplevelse, men  så holdt ikke formen mer heller. Formen sank som en stein i vann, og turen hjem satt jeg og halvsov, Jeg hadde problemer med å få i meg mat og jeg følte meg ikke så bra. Nesten rett i seng når jeg kom hjem og når jeg stod opp etter noen timer og sjekket tempen så nærmet den seg 39. Kanskje ikke så rart at det var en tung dag...


Et av flere vannhindre i løpet.  Bildet er  hentet fra WOX sin facebookside  

 

Avslutningsvis så må jeg gi masse skryt til arrangørene. WOX Telemark var et vanvittig tøft og morsomt løp. Jeg synes de har fått til et kvalitetsløp med sin egen vri. Jeg liker løp som tørr å gjøre litt sine egne ting. Jeg synes det har brukt terrenget og omgivelsene på en god måte.Jeg synes det var mange hindre og morsomme hindre.   Arrangementet var proft lagt opp og  de hadde en flink speaker som var med å sette stemningen. De hadde dykkere på flere av vannhindrene (veldig positivt) og det var bra med frivillige i løypa. De sier allerede nå at 2018 kommer til å bli enda bedre og tøffere og jeg kjenner at jeg gleder meg allerede. Jeg bare krysser fingrene for at jeg er frisk slik at jeg virkelig kan nyte løpet og har mer å gi i 2018. WOX Telemark, jeg kommer tilbake!

 

Klem Lene Mari 

 

#hinderløp #ocr #WOX

WOX Kids

Wox kids ble en suksess, og vi gleder oss allerede til neste år!

Jeg kan skrive mye om Wox helgen, og jeg skal skrive mer om den. For min del ble løpet preget av sykdom, og skal jeg være etterpåklok så burde jeg nok ikke ha løpt i det hele tatt. Jeg kommer tilbake til det når formen er bedre. Nå tenkte jeg at jeg skulle si litt om baneløpet de hadde. For det er verdt et eget innlegg.

Barneløp er alltid gøy. De tar det jo på mange måter mye lettere enn oss voksne.  Fra oss stilte begge gutta og begge gjennomførte med stil.




 

Det er flere løp som også har løp for barna og arrangørene velger litt forskjellig løsninger. På Wox Kids hadde de en helt egen trase for barneløpet med egne hindre for barna, og det fungerte veldig bra. Her hadde de mange av hindre som vi kjenner far løpene for oss voksne. De hadde egne skråvegger, ninja steps, kubbebæring for å nevne noe. Høydepunktet var gjørma! Mine gutter er veldig kjent med at hinderløp ofte inneholder gjørme og få lov til å krype i gjørma selv var stor stas. Det satt også sine spor både i fjeset, på klærne og på skoa, men det må man regne med.

Barna fikk også medaljer, og også den fortjener litt oppmerksomhet. Bling er gøy for både barn og voksne og når også barnemedaljen er så forseggjort så blir det stjerne i boka fra meg!




 

Kort oppsummert så må jeg si at dette barneløpet blant det beste barneløpet vi har vært på. Det var tatt på alvor men gjort på barnas premisser. Vi kommer gjerne tilbake!

Klem Lene Mari

#barneløp #ocr #hinderløp

 

Rechargebehandling for Barsking-legger

Samarbeid med Nitelva Helsesenter 

 

Er du redd for at leggene dine skal bli stive og vonde etter Barskingen OCR?  Da er det godt å vite at du kan få massasje fra erfarne Naprapater fra Nitelva Helsesenter etter løpet.

 


 

Jeg tipper det er flere som kjenner følelsen av sure og ømme legger etter løp. Melkesyra er jo på mange måter både en venn og en fiende. Det er ikke så mange som har et team stående klar for å ta seg av ømme muskler, men etter Barskingen kan du få hjelp. Der stiller nemlig Nitelva Helsesenter med erfarne naprapater som gir deg en 15 minutters massasje.  Bestiller du det på racedagen betaler du 250, men om du forhåndsbestiller betaler du bare 200.  Du forhåndsbestiller  ved å Vippse til 104317 eller søke opp «barskingen». Enklet og greit. 




 

En rechargebehandling står høyt oppe på min to do-liste etter Barskingen, rett etter litt påfyll av mat, drikke og skifting til tørre og rene klær. Mine erfaringer med Rikard og Nitelva Helsesenter er utlukkende positive og jeg gir min personlige anbefaling til venner og kjente.

Nitelva Helsesenter er et tverrfaglig helsesenter som ligger sentralt plassert i Lillestrøm, rett ved togstasjonen. Du finner nettsiden deres HER  

Så, sees vi på Barskingen?



 

Ting jeg liker #4 -Safety first


Noe ting er utrolig praktisk å ha for hånden, for du vet aldri når det kommer til nytte!

Plasterpakker! Disse små pakkene med de mest nødvendige for små sår og skrammer.  De er utrolige praktiske fordi de er små og de er derfor lett å ha med seg, slik at om (eller når) når slår seg så har du faktisk renseservietter og plaster for hånden. Det er jo ikke slik at folk faller og sår seg når man er forberedt eller har planlagt det (for hvem gjør vel det), det skjer når det skjer. Derfor har jeg ofte med meg en liten plasterpakke i sekken, enten jeg er på løpetur eller på tur med familien. 

 



 

Slike pakker finnes jo i flere varianter og de er sikkert alle like bra. Det viktigste er jo bare at man har noe hjelpe seg med. For de av oss som har vært på tur med litt mindre barn vet jo også at et lite plaster hjelper mot overraskende mye.

Klem Lene Mari

 

 

 

 

Helgen som kom.... og gikk

Har du hatt en fin helg? Helge min har bestått av to ting, jobbing og soving. Det blir slik når jeg jobber netter. Murmeldyr som meg trenger nemlig mye søvn og når natten da brukes til å jobbe så brukes dagen til å sove, og da mener jeg det meste av dagen. Jeg gjør så lite annet som mulig på dagen mellom nattvakter.



 

Det er så viktig og så godt å sove. Ironisk nok, kanskje, siden jeg er veldig glad i aktivitet og trening, men jeg er også langt over gjennomsnittet glad i å sove. Jeg trenger også en del søvn også for å fungere sammenlignet med en del andre. Får jeg for lite søvn over litt tid så sover jeg lett 10-12 timer i strekk om jeg får muligheten. Det er ikke rart jeg kalles for murmeldyr her hjemme!

 

Lene Mari

 

A litte me time

Langturene har blitt min ventil i hverdagen

Det er noe spesielt med disse litt rolige langturene. Det er min tid der jeg stresser ned, lar tankene fly og bare koser meg på tur. Det er på mange måter blitt min ventil i hverdagen. Mine langturer er ikke nødvendigvis så veldig lange men stort sett 10 km + men de er nok det for meg. Siden turen er rolig så stresser jeg ikke med noen ting, og dukker det opp noe jeg vil stoppe å ta en titt på de av så gjør jeg det. Det kaller jeg skikkelig me time!



 

Jeg tror det er viktig å ta seg tid til egentid i hverdagen. Noe som gir deg noe. Hva detter er det er nok forskjellig fa person til person, og det viktige er nok å finne sin greie. For noen er det kanskje en halvtime med favoritt magasinet eller tid til hudpleie, for meg er det trening og da spesielt turene jeg har ute i skogen!

Klem Lene Mari

 

To på trening #makkertrening

Det er mange fordeler med å trene sammen!

Tidligere i uken hadde jeg besøk av ei god venninne for en treningsøkt. Vi koste oss med litt diverse øvelser i hagen, blant annet litt kettlebelløvelser, pull ups og burpees. En av fordelene ved å trene sammen med noen er at det er lett å presse seg litt mer, og spesielt når vi kjørte den varianten vi gjorde med burpees og dekkflipp.  

Burpees er og blir en elsk og har øvelse. Den er effektiv men blir slitsom. Vi bestemte oss for å kjøre 20 x 5. Mens den ene kjørte burpees kjørte den andre dekkflipp. Vi byttet altså når den som kjørte burpees var ferdig, så det var burpeesene som var "hovedøvelser#, så ble det så mange dekkflipp som det ble.

 



 

Det er en morsom variasjon å kjøre på denne måte. Når du kjører burpeesene så vet du jo at det er noen som du vet at den andre også bli sliten i sin øvelse. Du vil altså gjøre unna burpeesene både for egen del men også for trenigsmakkeren sin skyld og det er lett å presse seg. 

Dette kan jo varieres i det uendelige med øvelser, repetisjoner og runder.  Kjører dere med løping/roing for eksempel så får dere en ren kondisjonsøkt. Planke/burpees så får du mye på kjernemuskulature, eller hva med kettlebellswings/gående utfall? Her er det mange muligheter, dere velger de øvelsen som passe best. Det er i en effektiv måte å trene på og benytte seg av fordelene med å være to. Eventuelle pauser er jo bare å bli enige om. Vi kjørte kun med korte pustepauser mellom når behovet meldte seg.

Anbefales som en variasjon!

Klem Lene Mari

If you still look cute...

Har du hørt utrykket "if you still look cute after at the end of your workout, you didn't train hard enough"? En sannhet med modifikasjoner, men dog, noen ganger er det treffende...





 

Slik så jeg ut etter min 14 minutters AMRAP på søndag bestående av burpees og kettlebell swings. Bustete hår, mascaraen på ville veier og en rødfarge i kinnene som får de fleste tomatene til å fremstå bleke (det kom ikke så godt frem på bildet) Ikke så rart at det var flere som synes jeg så litt sliten ut (jeg synes forsåvidt det jeg også)... Jeg skal ha for innsatsen der i de 14 minuttene det stod på!

Klem Lene Mari

#trening #amrap #sliten 

 

Helg igjen #littomalt

Så var det helg igjen og jeg håper dere koser dere. Selv er det jobbehelg for meg, men det bli tid til litt annet også. Det jeg ikke tar meg tid til er å være med på løp. Det er jo flere løp som går denne helgen jeg unne ha tenkt meg å være med på, både Toughest Malmø og Råskinnet for å nevne to, men det får heller bli et annet år. Jeg gleder meg til å høre hvordan det har vært siden jeg kjenner flere som står startstreken begge steder. Jeg heier hjemmefra og fra jobb!





 

Noen som har fått med hvordan forsøket på å komme under 2 timer på Maraton gikk BTW.  Jeg har ikke satt meg så nøye inn i det men har sett at opplegget har fått litt kritikk siden det er langt unna vanlig maraton. På en annen siden så må det kanskje et slikt opplegg til, hvor mange av variablene lukes bort og lat legges til rette for å eventuelt klare å komme under 2 timer. Spennende var det i alle fall. Jeg måtte se slutten på livesendingen mens jeg spiste frokost. Så nære det var, men på en annen side så langt unna! Jeg er så imponert (i mangel av et bedre ord). Rundt 2 timer på Maraton er helt sinnsykt raskt! Jeg har virkelig troa på at de vil komme seg under 2 timer før eller siden, men hvem, hvordan og når har jeg ikke så mye meninger om. Er det en ting som er sikkert, det blir ikke meg (hvis noen tenkte det liksom... he he).

Treningen min de siste dagene har foregått ute. Jeg simpelthen nekter å trene inne når vi har så varmt og deilig vær! Håper det holder seg en stund jeg har nemlig planene klare for diverse uteøkter fremover. Kroppen kjennes fin ut om dagen og da er det så gøy å trene.  Jeg jobber litt med de tingene jeg fikk tips om av Rikard for tiden også, og har virkelig troa på at det skal hjelpe meg fremover.   Du så kanskje innlegget mitt om toppformbehanling? Hvis ikke finner du det HER

God helg!

Klem Lene Mari

 

#blogg #babbel 

Toppe formen med toppformbehandling

                                      Sponset behandling

Jeg har vært så heldig å få toppformbehandling av naprapat og PT Rikard Edberg for bedre formen inn mot Barskingen OCR 27 mai . Dette er en behandling som er utviklet for å hjelpe utøvere med å forbedre formen og prestere bedre inn mot konkurranser. Dette er også en mulighet for Rikard til å bli bedre kjent med en veldig aktuell kundegruppe.  Vi er mange nå som driver med hinderløp, og selv om vi alle har ulike ambisjoner og mål så jobber vi for å prestere bedre innen sporten. Denne behandlingen er ment som en hjelp på veien, uansett om målet er topplasseringer, personlige rekorder eller å gjennomføre med stil.  




 

Første toppformbehanling inneholder blant annet en screening for å kartlegge svakheter for å kunne justere treningen samt å kunne få behandling på de muskler og ledd som gjør at jeg ikke prestere optimalt. Nå skal jeg være helt ærlig. Når jeg fikk høre at jeg jeg skulle screenes ble jeg rett og slett drit nervøs. Jeg har en tendens til å henge meg opp i mine svake sider og jeg tenker at jeg har veldig mange av dem. Litt skader har det jo også dessverre blitt.  Jeg tulla litt med  det i forkant, tenk om de han bare hiver meg på dør med beskjed om at det ikke er noe han kan hjelpe med meg, at det jeg trenger er en totalrenovering og ikke hjelp med å toppe formen. Det vil jo ikke skje, men dere skjønner følelsen, ikke sant? Det er nok dette som også har gjort at jeg ikke har tatt en slik type screening før, så det var nok på tide. Når jeg møtte Rikard fikk jeg fort følelsen av å være i trygge og profesjonelle hender. Jeg tilsto med en gang at jeg var nervøs, men ble fort beroliget.   Som Rikard sa, dette er ikke en test som bestås, dette er hjelp til finne områder som kan jobbes med for å kunne prestere bedre. Jeg visste vel det egentlig, men det er alltid bra å bli det fortalt.



 

Screeningen ble gjennomført og vi gikk gjennom testen sammen. Det var litt å jobbe med, som det er hos de fleste, men langt fra så ille som jeg fryktet. Litt stolt er jeg over at jeg hadde bra score på push ups testen. Av svakheter ble det blant annet oppdaget at steget mitt ikke er helt optimalt. Jeg er selv litt usikker på om det er noe som har sneket seg inn som en uvane litt over tid eller om den har vært der hele tiden. Uansett, så var den der på screeningen og det skal jobbes med. Min store svakhet er nok at jeg har veldig dårlig bevegelighet i bakside lår. Det var jeg forberedt på, og noe jeg sikkert burde ha jobbet med. Det har nemlig også blitt påpekte fra andre. Denne gangen skal det gjøres!



 

Etter å ha gått gjennom screeningen var det tid for behandlingen.  Jeg lot meg imponere. Det er helt utrolig hva slags små ting Rikard fant og fikk løsnet på. Ting som ikke har plaget meg i forkant, men som jeg merket en umiddelbart bedring på når det var borte. Det er altså ikke bare de tingen du er plaget med du får hjelp med. Det var blant annet en låsning i bekkenet, det var en låsning i føttene (!) som fikk seg en justering. Nakken ble også justert og musklene på leggene fikk seg en oppmykende massasje. Jeg har hatt vondt i høyre legg noen dager etter siste løpeturen og det ble også behandlet med massasje.



 

Jeg har testet beina og formen med noen lange bakkeintervaller og en rolig tur i skogen og de små justeringen virker til å ha gitt meg noe mer kraft i steget. Jeg hadde en lett og ledig følelse i kroppen og beina. En liten justering av steget virker også til å gi meg mer snert og styrke i steget. Dette er noe jeg skal kjenne litt mer på utover. Leggen som var vondt i går oppførte seg ganske så bra og i dag er den nesten helt fin.  Så langt så virker det til å ha gitt meg mye positivt. Jeg er veldig spent på nesten toppformbehandling hos Rikard, da blir det en litt annen behandling for å forsøke å booste formen enda litt mer frem til et av årets høydepunkt, Barskingen. Jeg gleder meg!



 

Om det er noe du kunne tenke deg  så finner du Rikard Edberg på Oslo Naprapattklinkk HER og Nitelva Helsesenter i Lillestrøm HER

Lene Mari

 

 

 

# behandling #skadeforbygging #toppformbehanling #naprapat

Sunday Funday

Det skal ikke så mye til før en vanlig søndag uten de store planene blir til en skikkelig morsom dag!

I alle fall ikke her i huset! På søndag hang vi opp det ene dekket jeg bruker til trening i Icuben og lekte oss litt med det. Poenget er da å gå oppover dekket og dra det rundt. En morsom variasjon for trening av grepet. Jeg fikk det til litt etter hvert men ble gruset av gutta, og det var husets to yngste som var de ivrigste. Det er ikke første, og garantert ikke siste gangen jeg må jobbe med ting de tar greit. Morsomt var det uansett.




Vi avsluttet dagen med 90 minutters hopping i trampolineeparken, kjempe gøy men så uvant. Ikke for gutta da, de spratt jo rundt der som om de ikke hadde gjort noe annet.  Jeg derimot har ikke brukt så mye tid på trampoliner de siste årene. Litt greiere gikk det jo etter hvert og det frister til gjentagelse. Så fikk vi jo verdens kuleste sokker også, grønne eller oransje trampoline sokker med antiskli. Det er lov å digge det slev om man har rundet 35 eller? Nå skal jeg innrømme at jeg var litt forsiktig der jeg hoppet, det store flertallet av de voksne der hoppet nemlig ikke. Jeg vet at man ikke skal bry seg om slikt, men så er lett å bry seg litt allikevel?  Rart med det.  Jeg bryr meg ikke mye altså. Jeg tenker at jeg må benytte sjansen til å hoppe nå mens gutta ennå syns det er greit nok å henge litt med mutteren på trampolineland, det kommer vel en tid da det ikke er så kult lenger tenker jeg.

Hat dere gjort noe morsomt i helga?

Klem Lene Mari

 

Lokal topptur med treningssko 

Du må nødvendigvis ikke reise til fjells for å ta deg en topptur.

Ok, jeg skal innrømme det med en gang, det er noe eget med fjellet, men det er mye annet som er fint også. Det er noe med det som er nær, nettopp fordi det er nært og tilgjengelig. Det veier opp for mye det altså.

 


På Ramstadslottet 

 

I går ble det en løpetur i skogen på meg og jeg var innom to av Østmarkas høyeste topper, Bjønnåsen og Ramstadslottet.  Planen var å prøve å holde litt jevn fart på bare stier, men vel, stiene var ikke helt slik jeg hadde planlagt at de skulle være. Det lå nemlig overrakende mye snø igjen. Glatt var det også noen steder, mens andre steder var det deilig å gjørmete. Så det ble ikke en tur med jevn fart, det ble en knotetur, med vassing i snø, balansere på glatte stokker, plumping og periodevis kalde tær. Det var snøfritt på solsiden, og for så vidt fine forhold men da havnet jeg gjerne på de minste stiene. Dette var også en tur hvor jeg brukte mye tid på å prøve å finne de planlagte stiene, det var ikke alltid like lett å se stiene under snøene og merkene var heller ikke alltid lett synlig,


Bjønnåsen! 

 






 

Nå ser det kanskje ut som jeg hadde en dårlig tur, men det hadde jeg ikke. Jeg koste meg jeg. Det var mye å se, jeg fikk testet noen nye stier og jeg liker litt slike forhold. Det blir i alle fall ikke monotont og kjedelig. Turen ble bare ikke helt som jeg hadde tenkt. Den ble mye langsommere og litt mer krevende, men pytt, hvem bryr seg?


Fant vårtegn på turen også =)

 

Skal du på tur i dag?

Klem Lene Mari

#utpåtur #løpetur #stiløping

Ting jeg liker #3 Grove fjellsko

Sko er viktig, ingen tvil om det. Uansett om du er på løpetur, i byen eller på fjellet.



 

Mine favoritter på tur er mine grove fjellstøvler. Jeg kjøpte de for noen år siden. Jeg kikket på flere varianter men valget falt til slutt på disse. De er kanskje ikke de lekreste, de er litt tunge men de er robuste. De holder meg tørr og varm på beina, de beskytter mot skarpe kanter og kvister og de gir god støtte til anklene. Disse, med et par ullsokker oppi, så er jeg klar for tur i terrenget, uansett årstid.

 

Klem Lene Mari

Villmann HillClimb -god stemning og masse melkesyre

Lørdag ble Villmann HillClimb arrangert og for en dag det ble!



 

Villmann HillClimb er et løp som skiller seg fra andre hinderløp på flere måter. For det første er løpet kort, rundt 800 meter, og det meste av løpet gikk i motbakke. To heftige stigninger mot slutten satte både hodet og beina og gjorde at løpet fortjente navnet det har fått.




Det er også det neste løpet i Norge som har intervallstart på deltagerne. Dette er altså ikke løpet du starter sammen med en mange andre, og det er ikke løpet du løper sammen med en stor gjeng. Det er ikke løypa laget for. Når det er nevnt, så var det alltid plass til minst to deltagere samtidig på hindrene så det å passere var ikke noe problem. Siden dette var et løp hvor dette med å hjelpe hverandre, så var hindrene også greie. De vanskeligste og mest krevende hindrene var ikke tatt med her. På denne måten var det et løp for de aller fleste. Var det et hinder du ikke tok så var det et alternativ, burpees! Burpees, man må jo bare elske dem.

 


 

Jeg liker at arrangørene setter sitt eget preg på løpet og jeg synes Villmann har fått til noen nytt og spennende her.  Jeg personlig er jo veldig glad for at løpet var som det var og at jeg valgte å reise akkurat til Hønefoss den helga. Hadde det vært et hvilket som helst annet løp så måtte jeg ha hivd inn håndkle på grunn av nakken.

Stemningen på løpet var fantastisk. De hadde musikk, røyk og en speaker som satte stemningen. Nummerutdeling gikk raskt og greit og av det jeg fikk med meg så virket alt til å være godt planlagt. Det var muligheter for å kjøpe litt mat, røde kost var på plass og alt virket til å gå på skinner. Det gjør at jeg som deltager bare kan nyte løpet og dagen. Er det en ting jeg kunne ønske meg så måtte det være flere toaletter. Jeg gav opp og fant meg en plass i skogen, det fungerer jo det også .,.



 

Hindrene har jeg allerede sagt litt om, men jeg synes det var mange hindre til å være en såpass kort løypa, i tillegg til at bakkene satte sitt preg på løpet. Jeg fikk jo æren av å løpet opp med gutta før skulle delta selv. Jeg kjente virkelig på melkesyra begge gangene. Hindrene var som nevnt ikke av de vanskeligste, men både A hinderet og klatrehinderet var høye, nettet på fraktriggen var kronglete og det var balansevippe på toppen av ene bakken. Den plasseringen tipper jeg var langt fra tilfeldig. Personlig synes jeg balansevipper er skumle også uten melkesyre i beina. Jeg la nok igjen ganske mye tid på dette hindret, men gjennomførte og kunne løpe videre med god samvittighet!





 

Kort oppsummert så var dette et morsomt og anmerkes løp som jeg håper har kommet for å bli.



 

Lene Mari

#trening #hinderløp #ocr

 

Les mer i arkivet » Juni 2017 » Mai 2017 » April 2017
Lene Mari

Lene Mari

37, Skedsmo

Jeg er en treningsglad mamma som blogger mye om trening, litt om familieliv, litt om foto og bitte litt om andre ting. For kontakt: lenemariber@gmail.com

Bilderesultat for 2xu logo

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits