WOX Kids

Wox kids ble en suksess, og vi gleder oss allerede til neste år!

Jeg kan skrive mye om Wox helgen, og jeg skal skrive mer om den. For min del ble løpet preget av sykdom, og skal jeg være etterpåklok så burde jeg nok ikke ha løpt i det hele tatt. Jeg kommer tilbake til det når formen er bedre. Nå tenkte jeg at jeg skulle si litt om baneløpet de hadde. For det er verdt et eget innlegg.

Barneløp er alltid gøy. De tar det jo på mange måter mye lettere enn oss voksne.  Fra oss stilte begge gutta og begge gjennomførte med stil.




 

Det er flere løp som også har løp for barna og arrangørene velger litt forskjellig løsninger. På Wox Kids hadde de en helt egen trase for barneløpet med egne hindre for barna, og det fungerte veldig bra. Her hadde de mange av hindre som vi kjenner far løpene for oss voksne. De hadde egne skråvegger, ninja steps, kubbebæring for å nevne noe. Høydepunktet var gjørma! Mine gutter er veldig kjent med at hinderløp ofte inneholder gjørme og få lov til å krype i gjørma selv var stor stas. Det satt også sine spor både i fjeset, på klærne og på skoa, men det må man regne med.

Barna fikk også medaljer, og også den fortjener litt oppmerksomhet. Bling er gøy for både barn og voksne og når også barnemedaljen er så forseggjort så blir det stjerne i boka fra meg!




 

Kort oppsummert så må jeg si at dette barneløpet blant det beste barneløpet vi har vært på. Det var tatt på alvor men gjort på barnas premisser. Vi kommer gjerne tilbake!

Klem Lene Mari

#barneløp #ocr #hinderløp

 

Rechargebehandling for Barsking-legger

Samarbeid med Nitelva Helsesenter 

 

Er du redd for at leggene dine skal bli stive og vonde etter Barskingen OCR?  Da er det godt å vite at du kan få massasje fra erfarne Naprapater fra Nitelva Helsesenter etter løpet.

 


 

Jeg tipper det er flere som kjenner følelsen av sure og ømme legger etter løp. Melkesyra er jo på mange måter både en venn og en fiende. Det er ikke så mange som har et team stående klar for å ta seg av ømme muskler, men etter Barskingen kan du få hjelp. Der stiller nemlig Nitelva Helsesenter med erfarne naprapater som gir deg en 15 minutters massasje.  Bestiller du det på racedagen betaler du 250, men om du forhåndsbestiller betaler du bare 200.  Du forhåndsbestiller  ved å Vippse til 104317 eller søke opp «barskingen». Enklet og greit. 




 

En rechargebehandling står høyt oppe på min to do-liste etter Barskingen, rett etter litt påfyll av mat, drikke og skifting til tørre og rene klær. Mine erfaringer med Rikard og Nitelva Helsesenter er utlukkende positive og jeg gir min personlige anbefaling til venner og kjente.

Nitelva Helsesenter er et tverrfaglig helsesenter som ligger sentralt plassert i Lillestrøm, rett ved togstasjonen. Du finner nettsiden deres HER  

Så, sees vi på Barskingen?



 

Ting jeg liker #4 -Safety first


Noe ting er utrolig praktisk å ha for hånden, for du vet aldri når det kommer til nytte!

Plasterpakker! Disse små pakkene med de mest nødvendige for små sår og skrammer.  De er utrolige praktiske fordi de er små og de er derfor lett å ha med seg, slik at om (eller når) når slår seg så har du faktisk renseservietter og plaster for hånden. Det er jo ikke slik at folk faller og sår seg når man er forberedt eller har planlagt det (for hvem gjør vel det), det skjer når det skjer. Derfor har jeg ofte med meg en liten plasterpakke i sekken, enten jeg er på løpetur eller på tur med familien. 

 



 

Slike pakker finnes jo i flere varianter og de er sikkert alle like bra. Det viktigste er jo bare at man har noe hjelpe seg med. For de av oss som har vært på tur med litt mindre barn vet jo også at et lite plaster hjelper mot overraskende mye.

Klem Lene Mari

 

 

 

 

Helgen som kom.... og gikk

Har du hatt en fin helg? Helge min har bestått av to ting, jobbing og soving. Det blir slik når jeg jobber netter. Murmeldyr som meg trenger nemlig mye søvn og når natten da brukes til å jobbe så brukes dagen til å sove, og da mener jeg det meste av dagen. Jeg gjør så lite annet som mulig på dagen mellom nattvakter.



 

Det er så viktig og så godt å sove. Ironisk nok, kanskje, siden jeg er veldig glad i aktivitet og trening, men jeg er også langt over gjennomsnittet glad i å sove. Jeg trenger også en del søvn også for å fungere sammenlignet med en del andre. Får jeg for lite søvn over litt tid så sover jeg lett 10-12 timer i strekk om jeg får muligheten. Det er ikke rart jeg kalles for murmeldyr her hjemme!

 

Lene Mari

 

A litte me time

Langturene har blitt min ventil i hverdagen

Det er noe spesielt med disse litt rolige langturene. Det er min tid der jeg stresser ned, lar tankene fly og bare koser meg på tur. Det er på mange måter blitt min ventil i hverdagen. Mine langturer er ikke nødvendigvis så veldig lange men stort sett 10 km + men de er nok det for meg. Siden turen er rolig så stresser jeg ikke med noen ting, og dukker det opp noe jeg vil stoppe å ta en titt på de av så gjør jeg det. Det kaller jeg skikkelig me time!



 

Jeg tror det er viktig å ta seg tid til egentid i hverdagen. Noe som gir deg noe. Hva detter er det er nok forskjellig fa person til person, og det viktige er nok å finne sin greie. For noen er det kanskje en halvtime med favoritt magasinet eller tid til hudpleie, for meg er det trening og da spesielt turene jeg har ute i skogen!

Klem Lene Mari

 

To på trening #makkertrening

Det er mange fordeler med å trene sammen!

Tidligere i uken hadde jeg besøk av ei god venninne for en treningsøkt. Vi koste oss med litt diverse øvelser i hagen, blant annet litt kettlebelløvelser, pull ups og burpees. En av fordelene ved å trene sammen med noen er at det er lett å presse seg litt mer, og spesielt når vi kjørte den varianten vi gjorde med burpees og dekkflipp.  

Burpees er og blir en elsk og har øvelse. Den er effektiv men blir slitsom. Vi bestemte oss for å kjøre 20 x 5. Mens den ene kjørte burpees kjørte den andre dekkflipp. Vi byttet altså når den som kjørte burpees var ferdig, så det var burpeesene som var "hovedøvelser#, så ble det så mange dekkflipp som det ble.

 



 

Det er en morsom variasjon å kjøre på denne måte. Når du kjører burpeesene så vet du jo at det er noen som du vet at den andre også bli sliten i sin øvelse. Du vil altså gjøre unna burpeesene både for egen del men også for trenigsmakkeren sin skyld og det er lett å presse seg. 

Dette kan jo varieres i det uendelige med øvelser, repetisjoner og runder.  Kjører dere med løping/roing for eksempel så får dere en ren kondisjonsøkt. Planke/burpees så får du mye på kjernemuskulature, eller hva med kettlebellswings/gående utfall? Her er det mange muligheter, dere velger de øvelsen som passe best. Det er i en effektiv måte å trene på og benytte seg av fordelene med å være to. Eventuelle pauser er jo bare å bli enige om. Vi kjørte kun med korte pustepauser mellom når behovet meldte seg.

Anbefales som en variasjon!

Klem Lene Mari

If you still look cute...

Har du hørt utrykket "if you still look cute after at the end of your workout, you didn't train hard enough"? En sannhet med modifikasjoner, men dog, noen ganger er det treffende...





 

Slik så jeg ut etter min 14 minutters AMRAP på søndag bestående av burpees og kettlebell swings. Bustete hår, mascaraen på ville veier og en rødfarge i kinnene som får de fleste tomatene til å fremstå bleke (det kom ikke så godt frem på bildet) Ikke så rart at det var flere som synes jeg så litt sliten ut (jeg synes forsåvidt det jeg også)... Jeg skal ha for innsatsen der i de 14 minuttene det stod på!

Klem Lene Mari

#trening #amrap #sliten 

 

Helg igjen #littomalt

Så var det helg igjen og jeg håper dere koser dere. Selv er det jobbehelg for meg, men det bli tid til litt annet også. Det jeg ikke tar meg tid til er å være med på løp. Det er jo flere løp som går denne helgen jeg unne ha tenkt meg å være med på, både Toughest Malmø og Råskinnet for å nevne to, men det får heller bli et annet år. Jeg gleder meg til å høre hvordan det har vært siden jeg kjenner flere som står startstreken begge steder. Jeg heier hjemmefra og fra jobb!





 

Noen som har fått med hvordan forsøket på å komme under 2 timer på Maraton gikk BTW.  Jeg har ikke satt meg så nøye inn i det men har sett at opplegget har fått litt kritikk siden det er langt unna vanlig maraton. På en annen siden så må det kanskje et slikt opplegg til, hvor mange av variablene lukes bort og lat legges til rette for å eventuelt klare å komme under 2 timer. Spennende var det i alle fall. Jeg måtte se slutten på livesendingen mens jeg spiste frokost. Så nære det var, men på en annen side så langt unna! Jeg er så imponert (i mangel av et bedre ord). Rundt 2 timer på Maraton er helt sinnsykt raskt! Jeg har virkelig troa på at de vil komme seg under 2 timer før eller siden, men hvem, hvordan og når har jeg ikke så mye meninger om. Er det en ting som er sikkert, det blir ikke meg (hvis noen tenkte det liksom... he he).

Treningen min de siste dagene har foregått ute. Jeg simpelthen nekter å trene inne når vi har så varmt og deilig vær! Håper det holder seg en stund jeg har nemlig planene klare for diverse uteøkter fremover. Kroppen kjennes fin ut om dagen og da er det så gøy å trene.  Jeg jobber litt med de tingene jeg fikk tips om av Rikard for tiden også, og har virkelig troa på at det skal hjelpe meg fremover.   Du så kanskje innlegget mitt om toppformbehanling? Hvis ikke finner du det HER

God helg!

Klem Lene Mari

 

#blogg #babbel 

Toppe formen med toppformbehandling

                                      Sponset behandling

Jeg har vært så heldig å få toppformbehandling av naprapat og PT Rikard Edberg for bedre formen inn mot Barskingen OCR 27 mai . Dette er en behandling som er utviklet for å hjelpe utøvere med å forbedre formen og prestere bedre inn mot konkurranser. Dette er også en mulighet for Rikard til å bli bedre kjent med en veldig aktuell kundegruppe.  Vi er mange nå som driver med hinderløp, og selv om vi alle har ulike ambisjoner og mål så jobber vi for å prestere bedre innen sporten. Denne behandlingen er ment som en hjelp på veien, uansett om målet er topplasseringer, personlige rekorder eller å gjennomføre med stil.  




 

Første toppformbehanling inneholder blant annet en screening for å kartlegge svakheter for å kunne justere treningen samt å kunne få behandling på de muskler og ledd som gjør at jeg ikke prestere optimalt. Nå skal jeg være helt ærlig. Når jeg fikk høre at jeg jeg skulle screenes ble jeg rett og slett drit nervøs. Jeg har en tendens til å henge meg opp i mine svake sider og jeg tenker at jeg har veldig mange av dem. Litt skader har det jo også dessverre blitt.  Jeg tulla litt med  det i forkant, tenk om de han bare hiver meg på dør med beskjed om at det ikke er noe han kan hjelpe med meg, at det jeg trenger er en totalrenovering og ikke hjelp med å toppe formen. Det vil jo ikke skje, men dere skjønner følelsen, ikke sant? Det er nok dette som også har gjort at jeg ikke har tatt en slik type screening før, så det var nok på tide. Når jeg møtte Rikard fikk jeg fort følelsen av å være i trygge og profesjonelle hender. Jeg tilsto med en gang at jeg var nervøs, men ble fort beroliget.   Som Rikard sa, dette er ikke en test som bestås, dette er hjelp til finne områder som kan jobbes med for å kunne prestere bedre. Jeg visste vel det egentlig, men det er alltid bra å bli det fortalt.



 

Screeningen ble gjennomført og vi gikk gjennom testen sammen. Det var litt å jobbe med, som det er hos de fleste, men langt fra så ille som jeg fryktet. Litt stolt er jeg over at jeg hadde bra score på push ups testen. Av svakheter ble det blant annet oppdaget at steget mitt ikke er helt optimalt. Jeg er selv litt usikker på om det er noe som har sneket seg inn som en uvane litt over tid eller om den har vært der hele tiden. Uansett, så var den der på screeningen og det skal jobbes med. Min store svakhet er nok at jeg har veldig dårlig bevegelighet i bakside lår. Det var jeg forberedt på, og noe jeg sikkert burde ha jobbet med. Det har nemlig også blitt påpekte fra andre. Denne gangen skal det gjøres!



 

Etter å ha gått gjennom screeningen var det tid for behandlingen.  Jeg lot meg imponere. Det er helt utrolig hva slags små ting Rikard fant og fikk løsnet på. Ting som ikke har plaget meg i forkant, men som jeg merket en umiddelbart bedring på når det var borte. Det er altså ikke bare de tingen du er plaget med du får hjelp med. Det var blant annet en låsning i bekkenet, det var en låsning i føttene (!) som fikk seg en justering. Nakken ble også justert og musklene på leggene fikk seg en oppmykende massasje. Jeg har hatt vondt i høyre legg noen dager etter siste løpeturen og det ble også behandlet med massasje.



 

Jeg har testet beina og formen med noen lange bakkeintervaller og en rolig tur i skogen og de små justeringen virker til å ha gitt meg noe mer kraft i steget. Jeg hadde en lett og ledig følelse i kroppen og beina. En liten justering av steget virker også til å gi meg mer snert og styrke i steget. Dette er noe jeg skal kjenne litt mer på utover. Leggen som var vondt i går oppførte seg ganske så bra og i dag er den nesten helt fin.  Så langt så virker det til å ha gitt meg mye positivt. Jeg er veldig spent på nesten toppformbehandling hos Rikard, da blir det en litt annen behandling for å forsøke å booste formen enda litt mer frem til et av årets høydepunkt, Barskingen. Jeg gleder meg!



 

Om det er noe du kunne tenke deg  så finner du Rikard Edberg på Oslo Naprapattklinkk HER og Nitelva Helsesenter i Lillestrøm HER

Lene Mari

 

 

 

# behandling #skadeforbygging #toppformbehanling #naprapat

Sunday Funday

Det skal ikke så mye til før en vanlig søndag uten de store planene blir til en skikkelig morsom dag!

I alle fall ikke her i huset! På søndag hang vi opp det ene dekket jeg bruker til trening i Icuben og lekte oss litt med det. Poenget er da å gå oppover dekket og dra det rundt. En morsom variasjon for trening av grepet. Jeg fikk det til litt etter hvert men ble gruset av gutta, og det var husets to yngste som var de ivrigste. Det er ikke første, og garantert ikke siste gangen jeg må jobbe med ting de tar greit. Morsomt var det uansett.




Vi avsluttet dagen med 90 minutters hopping i trampolineeparken, kjempe gøy men så uvant. Ikke for gutta da, de spratt jo rundt der som om de ikke hadde gjort noe annet.  Jeg derimot har ikke brukt så mye tid på trampoliner de siste årene. Litt greiere gikk det jo etter hvert og det frister til gjentagelse. Så fikk vi jo verdens kuleste sokker også, grønne eller oransje trampoline sokker med antiskli. Det er lov å digge det slev om man har rundet 35 eller? Nå skal jeg innrømme at jeg var litt forsiktig der jeg hoppet, det store flertallet av de voksne der hoppet nemlig ikke. Jeg vet at man ikke skal bry seg om slikt, men så er lett å bry seg litt allikevel?  Rart med det.  Jeg bryr meg ikke mye altså. Jeg tenker at jeg må benytte sjansen til å hoppe nå mens gutta ennå syns det er greit nok å henge litt med mutteren på trampolineland, det kommer vel en tid da det ikke er så kult lenger tenker jeg.

Hat dere gjort noe morsomt i helga?

Klem Lene Mari

 

Lokal topptur med treningssko 

Du må nødvendigvis ikke reise til fjells for å ta deg en topptur.

Ok, jeg skal innrømme det med en gang, det er noe eget med fjellet, men det er mye annet som er fint også. Det er noe med det som er nær, nettopp fordi det er nært og tilgjengelig. Det veier opp for mye det altså.

 


På Ramstadslottet 

 

I går ble det en løpetur i skogen på meg og jeg var innom to av Østmarkas høyeste topper, Bjønnåsen og Ramstadslottet.  Planen var å prøve å holde litt jevn fart på bare stier, men vel, stiene var ikke helt slik jeg hadde planlagt at de skulle være. Det lå nemlig overrakende mye snø igjen. Glatt var det også noen steder, mens andre steder var det deilig å gjørmete. Så det ble ikke en tur med jevn fart, det ble en knotetur, med vassing i snø, balansere på glatte stokker, plumping og periodevis kalde tær. Det var snøfritt på solsiden, og for så vidt fine forhold men da havnet jeg gjerne på de minste stiene. Dette var også en tur hvor jeg brukte mye tid på å prøve å finne de planlagte stiene, det var ikke alltid like lett å se stiene under snøene og merkene var heller ikke alltid lett synlig,


Bjønnåsen! 

 






 

Nå ser det kanskje ut som jeg hadde en dårlig tur, men det hadde jeg ikke. Jeg koste meg jeg. Det var mye å se, jeg fikk testet noen nye stier og jeg liker litt slike forhold. Det blir i alle fall ikke monotont og kjedelig. Turen ble bare ikke helt som jeg hadde tenkt. Den ble mye langsommere og litt mer krevende, men pytt, hvem bryr seg?


Fant vårtegn på turen også =)

 

Skal du på tur i dag?

Klem Lene Mari

#utpåtur #løpetur #stiløping

Ting jeg liker #3 Grove fjellsko

Sko er viktig, ingen tvil om det. Uansett om du er på løpetur, i byen eller på fjellet.



 

Mine favoritter på tur er mine grove fjellstøvler. Jeg kjøpte de for noen år siden. Jeg kikket på flere varianter men valget falt til slutt på disse. De er kanskje ikke de lekreste, de er litt tunge men de er robuste. De holder meg tørr og varm på beina, de beskytter mot skarpe kanter og kvister og de gir god støtte til anklene. Disse, med et par ullsokker oppi, så er jeg klar for tur i terrenget, uansett årstid.

 

Klem Lene Mari

Villmann HillClimb -god stemning og masse melkesyre

Lørdag ble Villmann HillClimb arrangert og for en dag det ble!



 

Villmann HillClimb er et løp som skiller seg fra andre hinderløp på flere måter. For det første er løpet kort, rundt 800 meter, og det meste av løpet gikk i motbakke. To heftige stigninger mot slutten satte både hodet og beina og gjorde at løpet fortjente navnet det har fått.




Det er også det neste løpet i Norge som har intervallstart på deltagerne. Dette er altså ikke løpet du starter sammen med en mange andre, og det er ikke løpet du løper sammen med en stor gjeng. Det er ikke løypa laget for. Når det er nevnt, så var det alltid plass til minst to deltagere samtidig på hindrene så det å passere var ikke noe problem. Siden dette var et løp hvor dette med å hjelpe hverandre, så var hindrene også greie. De vanskeligste og mest krevende hindrene var ikke tatt med her. På denne måten var det et løp for de aller fleste. Var det et hinder du ikke tok så var det et alternativ, burpees! Burpees, man må jo bare elske dem.

 


 

Jeg liker at arrangørene setter sitt eget preg på løpet og jeg synes Villmann har fått til noen nytt og spennende her.  Jeg personlig er jo veldig glad for at løpet var som det var og at jeg valgte å reise akkurat til Hønefoss den helga. Hadde det vært et hvilket som helst annet løp så måtte jeg ha hivd inn håndkle på grunn av nakken.

Stemningen på løpet var fantastisk. De hadde musikk, røyk og en speaker som satte stemningen. Nummerutdeling gikk raskt og greit og av det jeg fikk med meg så virket alt til å være godt planlagt. Det var muligheter for å kjøpe litt mat, røde kost var på plass og alt virket til å gå på skinner. Det gjør at jeg som deltager bare kan nyte løpet og dagen. Er det en ting jeg kunne ønske meg så måtte det være flere toaletter. Jeg gav opp og fant meg en plass i skogen, det fungerer jo det også .,.



 

Hindrene har jeg allerede sagt litt om, men jeg synes det var mange hindre til å være en såpass kort løypa, i tillegg til at bakkene satte sitt preg på løpet. Jeg fikk jo æren av å løpet opp med gutta før skulle delta selv. Jeg kjente virkelig på melkesyra begge gangene. Hindrene var som nevnt ikke av de vanskeligste, men både A hinderet og klatrehinderet var høye, nettet på fraktriggen var kronglete og det var balansevippe på toppen av ene bakken. Den plasseringen tipper jeg var langt fra tilfeldig. Personlig synes jeg balansevipper er skumle også uten melkesyre i beina. Jeg la nok igjen ganske mye tid på dette hindret, men gjennomførte og kunne løpe videre med god samvittighet!





 

Kort oppsummert så var dette et morsomt og anmerkes løp som jeg håper har kommet for å bli.



 

Lene Mari

#trening #hinderløp #ocr

 

For en helg! Villmann Hilll Climb og Balterudrennet

Det er så mye som har skjedd denne helgen. Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte! Er det en ting som er sikker så er det at alt ikke får plass i et blogginnlegg, men jeg skal prøve å få ned litt. Så kan jeg heller utdype litt mer siden.

 



 

Lørdagen var vi på Villmann Hill Climb. Vi skulle løpe alle fire og det var mye spenning i kroppen min. For det første, hvordan ville det gå med gutta? Vi skulle jo følge de oppover, men det var jo et løp beregnet på voksne og, som navnet sier, med mye motbakker. Gutta klarte seg så bra og imponerte flere enn bare oss både på hindrene og i løypa. Jeg fulgte tiåringen opp bakkene, og dro på meg mye mer melkesyre enn planlagt. Han holdt bra fart. Hindrene gikk også unna. Det var to stolte guter og en stolt pappa  som velfortjent kunne ta imot medaljene sine på toppen.

 







Den neste spenningen gikk på min egen start. Jeg hadde jo planer om å teste beina litt oppover men en vond nakke gjorde jo at jeg var usikker på om jeg i det hele tatt fikk startet og fullføre. Nakken ble bedre og bedre og siden dette var et løp og en løype som gikk mest på bein så ble det start på meg. Så også jeg kunne ta imot medaljen min på toppen. Den betyr litt ekstra når det var så nære av på at jeg ikke fikk den i det hele tatt.

 










Jeg skal skrive litt mer om løpet siden, men kort sagt var det en kort og intens hindre. Bakkene satte sitt preg på løpet, som seg hør og bør i et bakkeløp. Det var et veldig bra arrangement og det frister veldig til gjentagelse, selv om jeg ikke kan huske å hatt så mye syre i beina som jeg hadde på toppen av  den siste bakken.

Lørdag var det tid for «Balterudrennet». Før i tiden var det et skirenn (har blitt meg fortalt) men nå er det duatlon, terrengløp og turtrase for de som ønsker. Dette er et lavterskelarrangement arrangert AV AFSK hvor alle som vil kan være med. Vi stilte i to klasser her. Gutta i duatlon kort løypa og jeg i terrengløpet på cirka 5 kilometer.

Gutta gjorde som forrige gang og leverte en fin konkurranse. Det er virkelig så gøy å se gutta i aksjon. Duatlonet hadde først en løpdedel, så en sykkeldel før de avsluttet med en løpedel til. Fornøyde gutter og stolte foreldre. Det var ikke bare gutta våre som gjorde det bra, alle barna gjorde en formidabel innsats. Det er så gøy å se slik idrettsglede blant barn og unge!

 





 

Så var det tid for a mor til å starte terrengløpet. En lang historie kort, jeg hadde et helt OK løp, hadde egentlig spart litt krefter til slutten. Rotet det til på andre runden, går i mål med 800 meter for kort løpedistanse. Dermed ble det en DNF (did not finish) eller en DQ (disqualified) om man skal være helt korrekt. Jeg gav beskjed med en gang jeg gikk i mål , for jeg skjønte det jo selv. Jeg er et så surrehode og det er jo ikke første gangen jeg har løpt feil så jeg må nok ta selvkritikk på dette. Alle de andre løp jo riktig..  barnslig skuffa over ikke å fullføre men  mend veldig glad for at gutta reddet familiens ære! Takk til AFSK for et supert arrangement. Vi kommer tilbake!

Det var helgen vår i kortversjon.  Vi er i alle fall veldig fornøyde med helgen!

Klem fra Lene Mari

 

#familie #aktivfamilie #sport #hinderløp 

 

Vondt i nakken og mulig DNS

Dagen i går ble ikke som planlagt. Det er sikkert.

Dagen i går var ikke en bra dag. Helt fra jeg stod opp var dagen ting, det var tungt å komme seg på trening så når det ganske så brått satte seg noe i nakken min så var det punktum for dagen. Alt planer ble erstattet med å syns synes synd på meg selv, ligge på sofaen og skaffe meg time hos kiropraktoren.



 

Takk og lov ar kiropraktoren hos Klinikk Andersen hadde tid til meg. Som jeg sa til han, jeg var nesten desperat, så latterlig vondt er det . Han startet behandlingen, kunne konstatere at det er muskulært, jeg fikk instruksjoner for resten av dagen og ny time i dag. Så får jeg håpe at det blir bedre. Det er altså bare en liten filleting men som altså setter meg helt ut av spill.

Det er selvsagt veldig kjedelig. Det går ut over jobben, treningen og selvfølgelig løpet i morgen. Jeg som gledet meg så veldig til å teste beina på Vilmann Hillclimb. Målet er fortsatt å fullføre, men bare tiden vil vise om i det hele tatt starter. Nå kjennes det ut som det blir en DNS (did not start) på meg i morgen men jeg er som alltid optimistisk og håper det ordner seg til i morgen. Litt naivt kanskje, men jeg nekter å ta  sorgene på forskudd.   Skulle jeg være så heldig til å bli bra nok til i morgen så blir det et forsiktig løp i alle fall. Jeg kan vel bare konstatere at jeg har dårlig timing med sykdom og skader inn mot løp. Er det ikke det ene så er det andre. Jeg har blant annet  vært gjennom forkjølelser, omgangssyke, gamle skader som blusser opp, beinbrudd (!) og altså nå, en smell i nakken. 


Løypa ser jo veldig morsom ut (bildet hentet fra Villmann son facebookside HER)

Jeg gleder meg uansett til løpet i morgen, og om det ikke blir start på meg så skal jeg glede meg ekstra på de andre sine vegne og selvfølgelig heie ekstra mye!

Klem Lene Mari

#løp #skade #hinderløp #løp #sport

 

Luksus

Det er litt luksus og kunne ta seg en løpetur i skogen ?  Nei forresten det er ikke lit luksus, det er skikkelig luksus!



Det er bare så deilig å ha litt tid for seg selv, og jeg bruker den tiden gjerne på treningen og noe av det som gir meg mest ro er løpeturene i skogen. Enten med den musikken jeg digger på ørene eller med skogens lyder som bakgrunn. Det er også en form for luksus å kunne stoppe og bruke 15 minutter (!) på å prøve å få tatt bilde av et spinnvillt ekorn som hoppet som en gal i furua. Jeg har aldri hørt slike lyder komme ut av et ekorn. Å få fanget det på mobilkamera viste seg å ikke være så lett. Jeg skal ha for forsøket! Jeg prøvde virkelig.

 

Ikke lett å se ekornet her....
 




Dagens tur ble en litt klønete affære. Jeg var på ukjente stier, jeg hadde nye sko og beina var tunge. Det ble litt småsnubling underveis, noen pauser for, blant annet, å snøre sko og generelt lavt tempo. De nye skoene var gode de altså, men de er litt annerledes og krever litt tilvenning. Jeg vet ikke om det er bare meg, men nye sko føles aldri helt bra på første turen.   Alt dette til tross, det er digg å komme seg ut i skogen!   Den beste starten på dagen!

Klem Lene Mari

 

#løping #terrengløping 

Ut på tur til Bjønnåsen

Det ble hverken påskefjellet eller sjøen på oss i påsken, men vi klager ikke.

 



Vi voksne fordelte jobbingen oss imellom denne påsken. Han jobbet første del og jeg siste, med kun med en dag i midten hvor vi begge hadde fri. Det betyr at de store påskeutfluktene utgikk. Vi har ikke noen tradisjon for å reise bort i påsken, men når anledningen byr seg så sier vi ikke nei takk heller.

En liten tur fikk vi til allikevel, vi gikk nemlig til Bjønnåsen. Bjønnåsen er Østmarkas nest høyeste punkt og ligger 396,5 meter over havet.  Kanskje ikke så høyt i den store sammenhengen men når vi tilbringer påsken på Østlandet langt unna fjellet så tar vi det vi får. Utsikten skal man ikke klage på i alle fall. Et perfekt sted å spise matpakke og drikke kaffe fra termosen!

 







 

Det er flere stier opp, men den vi tok er i underkant av 2 kilometer og hadde en godt merket sti hele veien. Det er mye fin sti men også noen partier hvor det er ganske ulendt så dette er et turmål som er relativt lett tilgjengelig. Det blir ikke siste gang vi tar turen opp hit!

Klem Lene Mari

 

 

#utpåtur #østmarka #skog 

People who train together...

...stays together.

Det er ikke så altfor ofte vi trener sammen, mest fordi vi trener forskjellige ting. Jeg holder jo på med mitt og han med sitt. Vi er absolutt engasjert i hverandres hobbyer, men øktene tar vi for det meste hver for oss. Da er det desto mer stas når vi en sjelden gang faktisk trener sammen. Nå i påsken fikk jeg med min kjære på en løpeøkt på tredemølla. Faktisk! Jeg spurte ikke en gang jeg, for jeg vet at han ikke er så veldig glad i å løpe, så overraskelsen var derfor stort når han sa at han tenkte å bli med på en økt.



 

Jeg hadde planlagt lange, ikke altfor raske intervaller. Jeg starter på 8 minutter og reduserer gradvis ned til 1 minutt. Kjell Arne ble med på hele økta. Jeg må både må beundre og kanskje irritere meg litt at han følger veldig bra på mine økter. Her jobber jeg og sliter dag etter dag, mens han kan hoppe inn på en økt. Som denne løpeøkta. Han gjennomførte med stil og mer enn det. Han ble riktignok (og forhåpentligvis) litt mer sliten enn meg, men det skulle jo bare mangle. Det er jo jeg som trener mest på akkurat dette. Så ble han ikke sååååååå mye mer sliten heller.  For min del ble det effektiv økt. Det er nemlig ennå slik, at jeg etter over 15 år som kjærester, gjerne vil imponere han. Jeg gir litt ekstra om jeg kan når jeg har med kjæresten på trening! Og det håper jeg aldri endrer seg!

Klem Lene Mari

#trening #famiie #løping

 

De små ting

Detaljer, hva hadde vel livet vært uten alle de små detaljene ... Noen ganger kan jeg bli helt bergtatt av små detaljer, som små regndråper som henger fra greinene. Noe så enkelt og lite men samtidig så vakkert! Noen ganger kan de små ting være de største!





 

Klem Lene Mari

 

Beste treningskompisen

Finnes det noe bedre enn å starte søndagen med en liten løpetur i skogen med poden? Men sola varmer, fuglene synger og hakkespetten hakker? Vi så aldri denne hakkespetten men vi hørte han, klatr og tydelig. Vi så aldri myggen heller, men et lite stikk på leggen tyder på at det har vært en mygg i umiddelbare nærhet. Det hører jo på sett og vis litt med det også. Nå er det virkelig vår i skogen og stiene begynner å bli riktig så fine å løpe på. Det er så deilig!

 







Takk for turen! Gleder meg til neste gang. Kanskje er vi så heldig å få med en noen flere da!

Klem Lene Mari

#trening #løping #skogen #familie

 

Så vi møtes igjen....

Det var med blanding av gru og glede jeg så at det var blitt snøfritt i den ene bakken i Nylendlia. Glede fordi jeg kan begynne å løpe bakkeintervaller der igjen og gru fordi jeg da kan begynne å løpe bakkeintervaller der igjen. Første økta er alltid vond. Vondt fordi jeg alltid glemmer hvor bratt det egentlig er der og vondt fordi jeg hvert eneste år tror jeg skal gjøre det bedre enn jeg gjør det. Trøsten er jo at det at det fort blir bedre. Jeg må liksom vende meg til disse bakkeintervallene. Kort sagt så er årets frøste skikkelige bakkeintervaller er i alle fall gjennomført. Hverken mer eller mindre.



 

Jeg må prøve å få litt bakker i beina nå frem til Villmann Hillclimb. Hinderløp i bakke! Det kan bli både slitsomt og gøy. Jeg vet ikke ennå hvordan det blir med mitt løp siden vi skal løpe alle fire, men at det blir en dag vi kommer til å huske, det er jeg sikker på. Jeg er veldig klar for å starte hinderløpsesongen igjen!

Klem Lene Mari

 

#løping #bakkeintervaller 

Ny #AMRAP med burpees

AMRAP øker er en morsom måte å trene på. Her har du en enkel økt, men jeg kan love deg at du kommer til å kjenne den!

Prinsippet med en AMRAP økt (as many rounds (reps) as possible) er at du har en gitt tid og skal gjennomføre så mange runder eller repetisjoner du klarer med de øvelsene som er satt opp for økten. Jeg har fått litt dilla på slike økter og synes det er veldig motiverende å se at klokken teller ned og at det blir mindre og mindre igjen. Det fungerer bra for mitt hode.

På tirsdag kjørte jeg en AMRAP jeg har funnet HER.

Altså denne amrap?en består av kun to øvelser, og på sett og vis to av mine favorittøvelser, Burpees og Kettlebell swings. Burpees er jo ikke favoritt, men mer et elsk/hat øvelse egentlig.

Økten så slik ut

  • 8 burpees
  • 20 kettlebell swings
    • Gjenta så mange ganger du klarer i løpet av 13 (14) minutter.

Så enkelt! Ikke noe hokus pokus, bare burpees og swings om igjen og om igjen til tiden er ute! Det er jo bare å digge det, og hate det litt underveis, det er lov det også ;)

 




 

Det er mange andre WOD?er på listen også. Enten om du velger å kjøre dem slik de står eller om du bruker den som inspirasjon til å lage din egen. Masse bra inspo her!

Økten jeg kjørte står som nummer 24 om du titter på listen så ser du at den  står som en 13 minutters AMRAP. Jeg valgte å kjøre 14 minutter.   Jeg ser ikke på meg selv som en overtroisk person men jeg pleier å unngå tallet 13 om jeg kan planlegge det. Derfor la jeg på et minutr og kjørte 14 minutter. Det er ikke verre enn at om jeg hadde kommet et sted og fått en økt på 13 minutter så hadde jeg kjørt i 13 altså, men om jeg kan velge så velger jeg heller 12 eller 14. Slik er et bare. 

Frister det å teste denne? 

Klem Lene Mari

 

#trening #amrap #wos #kettlebell #burpees 

#timeout

Jeg elsker å være i aktivitet, jeg elsker å finne på ting men jammen er det deilig med en liten tmeout i sola med en god bok også. Bare for en liten stund, ta en  pause i alt som skal gjøres og reise hvor nå enn boken tar deg mens vårsola varmer og fuglene kvitterer! Det kaller jeg kvalitetstid! 





 

 

Klem Lene Mari

 

#livet #timeout

Når mammahjerte overlades

Noen dager så fylles mammahjertet med latter, smil, nervøsitet, tårer og masse stolthet, det kalles graderingsdagen. Er det rart jeg blir sliten?



 

Det er faktisk ikke tull, jeg blir veldig sliten på de dagene gutta har gardering på taekwondoen. Jeg blir så spent i forkant. Jeg prøver riktignok å opptre rolig. Det er tross alt guttas dag og de trenger ikke en mamma som tripper rundt å gjøre dem nervøse. Jeg vet ikke helt hvordan det går, jeg mistenker at de gjennomskuer meg ganske så lett... det var dette med pokerfjes da, eller i mitt tilfelle et  ikke-eksisterende pokerfjes.

Denne taekwondoenreisen er en spennende reise å følge gutta på.  Fra de møter opp som små gutter, se dem utvikler seg gjennom treningen og hvordan de etablerer seg i miljøet. At de vokser opp fra å være små gutter med hvite belter til å bli større gutter med høyere beltegrad. Så er det også interessant å se at de slett ikke tar den samme ruten. Gutta mine er like på mange måter, men de er også veldig forskjellig. De har forskjellig tilnærming til taekwnondo og livet generelt og det er, sett fra mitt ståsted, helt greit. 

Jeg gleder meg til å følge denne reisen videre! Jeg er så utrolig stolt av dem begge to og  det kjennes ut som mammahjertet overlades!

 

Lene Mari

 

 

#taekwondo #trening #mammaliv #mammahjertet 

Hvorfor gidde...

Hvorfor skal du egentlig gidde å snøre på deg løpeskoa og ta den planlagte løpeturen når det regner ute? Hvorfor skal du overvinne dørstokkmila når du har vondt i hodet og sofaen frister så mye mer? Hvorfor skal du egentlig gidde når klokka har gått fortere enn du visste og du har maks 45 minutter til disposisjon?

 

Fordi, litt regn i ansiktet egentlig er forfriskende. Fordi hodepinen ofte blir bedre når du kommer deg ut i frisk luft. Fordi 45 minutter med løping er mye bedre enn null minutter med løping. Fordi det alltid finnes "gode" unnskyldninger for å la være og trene og nesten like ofte finnes det bedre grunner til å gjennomføre allikevel.  Og, ikke minst, fordi det er så utrolig digg etterpå.

 



 

Jeg gjennomføre økta i går jeg, tross både liten tid, hodepine og regnvær. Det ble 10 intervaller pluss oppvarming og nedtrapping. Det var tungt å komme i gang, greit når jeg var i gang og helt fantastisk når jeg var ferdig!

God helg!

Klem Lene Mari

#trening #løping #livet

Altså #skogen

Våren i skogen altså, den er fantastisk!



I går var det endelig tid for å bytte ut vei med sti og det gleder et løpehjerte. Det er noe eget med å løpe på stier i skogen. Jeg var litt spent på forholdene og de kan beskrives som varierende. Bedre enn forventet, men svært varierende.  Jeg løp i alt fra bar myk skogbunn, gjørme, jeg vasset snø til anklene og gjorde mitt beste for og ikke falle på speilblank is. Jeg fikk også erfare at isen ikke nødvendigvis er trygg slev om dens er slik ut, og plumpa ned i et aldri så lite gjørmehull. Det er en del av opplevelsen da, litt gjørme hører med. Helt hvordan noe av gjørmen fant veien opp til ansiktet vet jeg ikke, men hey, hvem bryr seg?





 

Nå ser jeg fremt il flere turer på både nye og kjente stier fremover! Det ryktes at vinteren er på vei tilbake for en liten svarvist, men satser på at våren tar kontroll på stiene fremover.

Klem Lene Mari

#løping #stiløping #trening

A Lifesaver

I kampen mot forkjølelsen har jeg funnet en aldri så liten lifesaver. 

 



Forrige uke var noe av en rufsete hals og rennende nese. Absolutt ingen store greier men litt irriterende er jo alltid når formen ikke er 100%. Når det først er slik tyr jeg gjerne til varme drikker og favorittsmaken er ingefær. Spesielt fersk ingefær, gjerne sammen med sitron og honning. Sikkerlig yummy. Jeg kan ikke love at du blir fortere frisk av det om du tester, men jeg kan nesten garantere at du kommer til å føle deg bedre.

 



 

Jeg tar ganske enkelt enten og kutter opp ingefær. Ofte kjørere jeg det i en blender med litt vann, jeg liker nemlig å få mye ingefærsmak. Jeg elsker den sterke, litt pepperaktige smaken! Jeg presser saften av en halv sitron, sper med mer vann og tar det i en kjele. Mengden ingefær og sitron tilpasses etter smak og ønske.  Når det er det har kokt i noen minutter tar jeg det i en kopp, og tilsetter honning og drikken er fiks ferdig. Du kan jo sile det før du tar det i koppen om du ikke vil ha med alle klumpene. Jeg lar det ofte være men så er jo jeg ekstremt glad i ingefær og bryr meg ikke om å få litt biter i koppen.

 



 

En drikk du kan teste om du skulle ramle oppi en forkjølelse, eller om du bare vil ha en digg drikk og kose deg med!

Klem Lene Mari

#forkjølelse #drikke #ingefær 

Når det ikke blir som planlagt

Alle, eller i alle fall de aller fleste, har treningsøkter, treningsperioder, konkurranser som ikke går slik som vi ønsker og har planlagt. Dette gjelder forså vidt ellers i livet også, men la oss nå holde det trening og sport. Slike episoder vil, nesten helt sikkert, komme før eller siden, men hvordan takler vi det når det kommer. Det er det som viktig, for å helt unngå det, det klarer vi nok ikke.



 

Det oppleves som veldig frustrerende når ting ikke går etter planen eller du er inne i en tung periode. Det gjelder uansett om det er en enkel økt en enkel konkurranse eller noe som er mer vedvarende. Det er lett å bli både sur og grinete, og det er greit for en stund. Det er helt greit å kjenne litt på at det ikke er slik du ønsker at det skal være. Det er en erkjennelse av at det er viktig for deg.  Det skal få lov til vekke noen følelser i deg, men du må snu det over til noe konstruktivt, noen du kan bruke til å gjøre ting bedre fremover.

Jeg har lært så mye av mine små og store smeller oppgjennom treningsperioden min. Det er jo gjerne slik når man har holdt på noen år. Jeg har gått tom mer enn en gang fordi jeg har slurvet med frokosten. Jeg har møtt veggen i løp fordi jeg startet da jeg egentlig burde ha holdt sengen (jeg fullførte da men måtte nesten krabbe over målstreken på et 5 km løp). Jeg lærte det på den harde måten at jeg bør ha kontroll på pusten før jeg hopper ned i kaldt vann (aldri vært så nære å få panikk som da). Jeg har lært at kroppen ikke tåler alt og at noen vondter skal man ta hensyn til. Jeg har lært både min sterke og svake sider å kjenne. Jeg har hatt det så vondt noen ganger og jeg har følt meg totalt mislykka. Samtidig så har jeg kjent på den gode vanvittige gode følelsen når ting går rett vei! Den følelsen er helt fantastisk. Sett i ettertid så vil jeg nok ikke vært foruten disse periodene da ting ikke gikk så lett.



 

Min strategi når ting går skeis er tenke nøye gjennom hvorfor det ble som det ble og dele det opp i tre hovedpunkter. 

Finne det som er positivt.

Det er alltid noe som er positivt som du kan trekke frem og ta med videre. Gjennomførte du til tross for at alt ble feil? Var det en teknikk som føltes bra? Noe, i økten som faktisk fungerte? Var det noen som kom med noen oppmuntrende ord? Fikk du noen erfaringer du kan nyte godt av senere? Smakte restitusjonsdrikken godt? Samlet du noen kilometer i beina?  Hva det enn er. Ta det med deg!

Ved å leite etter noen som er bra eller positivt så vil du se at det ikke var bortkastet. Det er alltid, noe som man kan ta med seg som positivt. Som oftest er det flere enn en ting om du bare tenker deg godt nok om.

De tingene du ikke kan gjøre noe med

De bruker jeg ikke så mye energi på. Jeg kan irritere meg der og da, men bruker ikke tid på det videre. Slikt skjer! Liver skjer og slik er det bare. Sykdom for eksempel, umulig å planlegge og det passer aldri.

De tingene jeg kan gjøre noe med

Dette er det viktigste punktet! Uansett hvor kjipt det føles så er det en god mulighet til å lære noe. Jeg vet i alle fall at de er de gangene jeg har gått skikkelig på trynet jeg har lært mest. Er det noe du kunne gjort annerledes? Er det noe spesielt du bør forbedre? Planla du godt nok?  Gjorde du noen feil valg før eller underveis? Eller kunne du gjort bedre valg? Tenk gjennom det slik at du kan gjøre ting bedre neste gang. Er det tungt på trening over en periode så på treningsopplegget ditt med kritiske øyne (eller få hjelp). Er det rett for deg? Får du nok hvile? Nok mat? Se på alle de små og store tingene. Gjør du deg også noen tanker om forventningene du hadde i forkant var de rette forventninger og mål? Kanskje ligger noe av problemet  der. Kanskje må du bruke litt tid før du når målet, og kanskje, bare kanskje, er det lurt med noen delmål på veien.

Til syvende og sist så er det ingen som er på topp hele tiden, og du vil gå på noen smeller innimellom. Kanskje er du heldig og får bare noen små, men mange av oss vil også oppleve noen større. Da er det viktig å huske på at det kommer alltid bedre tider. Det er når det er tungt du skal bevise for deg selv at du ikke gir opp!



 

Husk, du har ikke tapt når du faller, du må bare reise deg igjen!

Lykke til =) Jeg heier på deg! 

Lene Mari

 

#trening #livet 

 

Ting jeg liker #2 Rock Rings

Dert er ikke mye du MÅ ha for trene grepet, du trenger egentlig bare noe å henge i, men det er mye du kan ha for å variere treningen. Jeg har blitt veldig glad i mine Metolius Rock Rings 3D. Disse gir meg variasjon i grepstreningen min og er med på å styrke grepet mitt. Det trenger jeg for grepet er en av mine svakheter. Jeg er ikke i nærheten av sterk nok til å utnytte potensialet i disse dingsene, men det er jo greit å ha noe å strekke seg etter også. Tipper jeg skal få jobbe med disse i lang lang tid fremover.

 


 



Du finner de blant annet hos tikommani.no HER

 

Lene Mari

 

 

#trening #hinderløp #grepstrening 

100 repetisjoner og 12 minutter AMRAP

Hva gjør du når du har en treningssdate, begrenset med plass og kettlebell til disposisjon? Da kan du for eksempel kjøre en AMRAP på 12 minutter.

Jeg hadde nemlig en treningsdate med Irene i dag og siden været fortsatt er litt ustabilt og kaldt planla jeg en økt inne i boden. Det går fint å trene to i boden, men når begge skal være i aksjon samtidig så må jeg være litt taktisk i valg av øvelser. Boden er stor nok, men ikke så stor. Jeg satte derfor sammen en AMRAP på 12 minutter, fem øvelser på til sammen 100 repetisjoner per runde og som ikke krever så stor plass.

 


Heldig meg som får trene sammen denne dama!

 

AMRAP står for As Many Reps (or Rounds) As Possible og er mye brukt I crosfit. Det betyr at du kjøret idet tempo du klarer i den tiden som er angitt. Når du er ferdig med den siste øvelsen i runden starter du på nytt igjen. Eventuelle pauser må selv administrere. En strategi er å kjøre uten pause så lenge det går, en annen strategi er å legge inn pauser for å holde en høyere intensitet. Målet er å få flest mulig repetisjoner eller runder.

For denne økten trenger du en kettlebell i "passe" størrelse, cirka 2 kvadratmeter plass og 12 minutter + oppvarming.

12 minutter AMRAP

  • 20 Kettlebell swings
  • 20 Sumo deadlift high pull
  • 15 + 15 Reverse Lunge (utfall bakover) med kettlebell
  • 30 Fast Mountains Climbers

Jeg kan love deg at den kommer sigende etter ikke så altfor mange minuttene. Min straretgi er å kjøre med så lite pause som mulig, men må innrømme at det ble noen korte pauser når det nærmet seg slutten. Jeg så etter hvert at jeg hadde muligheten til å klare 4 hele runder, men når klokka ringte manglet 16 Mountain Climbers. Bare 16 reps fra fire runder, så jeg blir stående med 3 runder og 84 reps.  Irriterende! Jeg må rett og slett kjøre igjen om ikke så lenge bare for å bevise for meg selv at jeg klarer 4 runder.

 





 

Etter AMRAP benyttet vi muligheten til å henge litt i boden, og da mener jeg bokstavelig som å henge for å trene grepet. Supert å kunne gjøre det sammen med noen. Jeg benyttet også muligheten til å kjøre planke. Jeg er så dårlig til å gjøre det alene, men når jeg gjør det sammen med noen så kan jeg jo ikke gi meg heller.

Noen som kommer til å testen økta?

Klem Lene Mari

 

Les mer i arkivet » Mai 2017 » April 2017 » Mars 2017
Lene Mari

Lene Mari

37, Skedsmo

Jeg er en treningsglad mamma som blogger mye om trening, litt om familieliv, litt om foto og bitte litt om andre ting. For kontakt: lenemariber@gmail.com

Bilderesultat for 2xu logo

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits