hits

Når han shopper?

Vi er i gang med å planlegge sommeren, noe som innebærer å sørge for at turutstyret er i orden. Det er flere ting som har blitt kjøpt i det siste, nye og større tursekker til gutta, ny bålkjele i passende størrelse og en lettere turøks for å nevne noe. Vi, altså jeg, hadde kjøpt turøks for en stund siden, men den var visstnok litt for tung. Ikke visste jeg hadde blitt seriøse gramjegere? det er fornuftig da, for de sekkene vi har hatt på overnatting har vært tunge. Et gram spart her og 10 gram spart der blir jo plutselig litt vekt.

Jeg har også fått ny turkopp, og dette handler hverken om fornuft eller å spare gram, men det handler om at jeg måtte jo bare ha en slik kopp, sies det: en hulder-trekopp med navnet mitt på. Det med hulder er nok en litt intern ting her i huset, men jeg blir altså kaldt for huldra her hemme og det kommer av to ting. Håret mitt som blir stort og «huldervilt» av regn, når jeg sover, om jeg legger med vått hår eller bare ikke gidder å gre det (noe som skjer oftere enn man skulle tro). Det andre er at jeg lett blir veldig rastløs (og litt gretten) om jeg ikke kommer meg ut, og gjerne ut i skogen eller ut på fjellet. Jeg har faktisk blitt sterkt oppfordret (jaget) til å ta meg en løpetur i skogen ved et par anledninger. Nå har jeg altså min egen hulderkopp å ta med på tur!

Det er mange historien om huldra, hun er beskrevet som mye, men det som går igjen er at hun er et overnaturlig kvinnevesen med kuhale som levde i skogen og at mennesker og dyr kunne bli lukket inn i fjellet av Huldra . Jeg mener å ha lest at noen mener at huldra kunne gifte seg med en vanlig mann og at hun da i så fall ville miste halen sin. Det forklarer jo i så fall hvorfor kuhalen ikke (lenger) er noe problem ?.  

Jeg har også fått denne t-skjorte, enda en ting jeg visstnok bare måtte ha!  T-skjorta er kjøpt på speidersport.no HER  jeg kjenner jo en del flere som kunne trengt en slik!

Klem Lene Mari

 

Motivasjon er ikke noe du får

Motivasjon er noe du må skape!

Du kan ikke få motivasjon som en gave, du kan ikke kjøpe det, den må skapes. Selvsagt kan du la deg inspirere av andre og dermed få hjelp til å skape motivasjon, men den må altså skapes av deg selv. 

Jeg har hørt folk si «jeg er ikke motivert?» mer enn en gang. Det gir en litt annen tilnærming til dette med manglende motivasjon om du i stedet sier «jeg vet ikke hvordan jeg skal motivere meg for ? » eller «jeg synes det er vanskelig å skape motivasjonen for å gjennomføre?». Da er det noe man kan gripe tak i på en annen måte, og du setter ord på at det er vanskelig, men det er ikke lenger noe du er eller ikke er. Det er noe du kan gjøre noe med.

Motivasjon er drivkraften til å gjennomføre, gjerne over tid.  Hva vil du oppnå, hvorfor, hvordan og ikke minst om det viktig for deg, er noe av det du må tenke gjennom.  Hvis noe ikke føles viktig så er det vanskelig å finne drivkraften til å gjennomføre.

 

 

Ta trening som et eksempel, det er lett å tenke seg at det blir vanskelig å motivere seg for trening om det ikke føles viktig for deg eller at du ikke vet hva du ønsker å oppnå. Har du derimot tenkt gjennom hva du vil blir det litt lettere. For eksempel, dersom du ønsker deg bedre helse og dette er viktig for deg, så må du trene jevnlig og må finne drivkraften til å gjennomføre dette. Du må skape motivasjonen og jobbe med å opprettholde den slik at du oppnår det du ønsker.

Jeg sier ikke at det nødvendigvis alltid er lett å skape motivasjon, jeg sier at det er mulig. Det er heller ikke en statisk, men i stadig endring. Det som motiverer deg den ene dagen er kanskje ikke det samme som motiverer deg den neste.

Motivasjon er altså noe vi i stor grad kan påvirke selv!

Klem Lene Mari

 

 

#trening #motivasjon #livet #peptalk 

En kopp og noen gode ord

Det er lite som skal til for å gjøre dagen litt bedre, en kopp med god varm te og noen fine ord er nok til at jeg synes dagen er litt bedre. I dag stod det «Let things come to you». Det kan jo bety mye. Hva betyr det for deg?

 

 

 

Jeg kan i alle fall relatere til noe jeg har blitt fortalt gjentatte ganger den siste tiden. At jeg ikke trenger å anstrenge meg så mye, men la ting flyte naturlig og være litt mer avslappet. Kanskje handler det om å være åpen for ting som kommer din vei? Kanskje handler det om å være nærværende og mottagelig ?? Eller kanskje det kan betyr noen helt annet....

Det blir i alle fall dagens ord fra meg og tekoppen min!

 

Klem Lene Mari

 

 

 

OCR Kickoff

Lørdag var det tid for OCR kickoff hos gjengen på Bootcamp Hønefoss (link HER)! Det var fortsatt mye snø, som det er overalt nå for tiden, men det la ingen demper på stemningen. Snøen gjorde også at vi ble introdusert for en ny øvelse, det var nemlig ikke burpees denne gangen, men slurpees (altså burpees i slush og snø). Det er ikke jo nemlig ikke slik at vi slipper burpees bare på grunn av litt snø! På en annen side, hvem vil vel slippe burpees? Vi elsker jo burpees!

Jeg tok turen til Hønefoss sammen med to gode venninner. Planen for dagen var å kjenne litt på kroppen og teste litt hindre. Det har ikke vært så mye hindertrening for meg nå i vinter, så det er jo alltids greit å teste litt. Kroppen var litt tung, men mer bekymringsfullt er det nok at hodet ikke er helt der det har vært tidligere år. Eller bekymringsfullt er det kanskje ikke, jeg er ikke så innmari bekymra. Jeg er også litt usikker på hva jeg skal forvente av meg selv i sesongen som kommer, jeg gleder meg men samtidig så er det ikke det viktigste i verden. Det er så mye som er viktig, og når det gjelder hinderløp så er det opplevelsen som er viktig for meg. Jeg vil derfor fokusere på det. Det å ha det gøy og lage flere gode minner, så får jeg se hva som skjer. Jeg velger å være avventende. Kanskje er det er jeg fortsatt i vintermodus og er mer mentalt tilbake når sesongen virkelig setter i gang?

På lørdag fikk jeg i alle fall testet litt, selv om jeg var litt forsiktig. Irsh Table som jeg har tatt mange ganger tidligere var vanskelig, men etter mange forsøk fikk jeg det til. Rart det der, hvordan noe jeg har gjort så mange hanger ganger plutselig skulle by på problemer. En liten påminnelse om at det meste med trening er ferskvare og må vedlikeholdes.

Alt i alt den vellykket kickoff. Bootcamp Hønefoss skal virkelig ha kred for å arrangere et slikt arrangement som gir rom for å trene samtidig som det er lavterskel og som passer alle nivåer.  Det er alltid så god stemning hos Bootcamp Hønefoss og det var det også denne gangen! Jeg kunne nok ha ønsket meg litt høyere temperatur, men været får man tross alt ikke gjort noe med og som hinderløper så skal man vel ikke klage på været?  Ekstra pluss for de for å servere varm suppelapskaus etter trening. Det varmet både kalde fingre og mettet godt i magen!

Klem Lene Mari

Kortreist påske på DNT Hytte

For en påske det har vært i år! Vi ha ikke reist langt denne påsken men benyttet oss av skispor og hytter i nærheten. Det er viktig å bruke og sette pris på nærmiljøet også! Det var også praktisk siden jeg også jobbet litt i påsken. For all del, jeg kunne gjerne vært på fjellet jeg altså, men påsken hjemme er ganske så bra det også!

 

På langfredag pakket vi de store sekkene våre, soveposer, mat og alt vi trengte og tok turen til DNT hytta på Bekkestua. Ei lita tømmerkoie som ligger inne i skogen i Romeriksåsene. En av fordelene med å være medlem i Turistforeningen er jo nettopp tilgangen på alle disse hyttene. Hytta ligger bare 2 kilometer fra nærmeste parkeringsmulighet og er lett tilgjengelig hele året. Vi valgte denne hytta blant annet fordi det var såpass kort inn, vi har nemlig bare vanlig smale langrennsski. Smale langrennsski og tunge sekker er ingen god kombinasjon, men for 2 kilometer så fungerte det jo på et vis. Det vil si, det var ikke lettere enn jeg trodde, heller verre. Det ble fryktelig ustødig med den tunge sekken.

Hytta er koselig og innredet med det meste man trenger, men har hverken innlagt vann eller strøm. Dette er jo noe av sjarmen med den synes jeg. Det er også utedo, ikke en del av sjarmen det altså, men jeg lever greit med det for en dag eller to.

Det er noe spesielt å være igjen i skogen når alle forlater skiløypene og det blir helt stille. For det blir virkelig stille! Og mørkt! Eneste lyset vi hadde var stearinlysene og lyset fra månen.  Lommelyskter hadde vi selvfølgelig også med som backup, men disse slapp vi å bruke så mye, mye takket være lyset fra månen.

Det ble en veldig hyggelig tur og en liten pause fra det meste. Tiden ble brukt til å være ute, slappe av, spille kort og legge kabal (gutta har lært seg å legge kabal faktisk). Jeg fant også en veldig spennende bok og fikk blant annet lest meg opp på hulderhistorier fra Oslomarka. Jeg fikk meg også en skitur alene på ettermiddagen etter at de fleste andre hadde tatt turen hjem igjen og skiløypene var nesten tomme. Jeg er glad i folk altså, men noen ganger er det deilig at det ikke er så mange av dem.

Bilde fra boka «Mystikk og overtro i Oslomarka» av Even Saugstad (boka står nå på ønskelisten min).

Det frister til gjentagelse med et kortreist besøk på en av hyttene til DNT, kanskje tar det ikke så lang tid før vi finner en ny hytte å reise til.

Klem Lene Mari

Perfekte bilder

Det å ta det det perfekte påskebilde er jommen ikke gjort i en feil, spesielt ikke når det innebærer at tre stk skal hoppe ned fra en litt stokkebenk og posere i luften akkurat da utløseren på kamera knipser bildet. Vi kom nære da i alle fall, og for å være ærlig så digger jeg mest de bildene som ble langt fra perfekt. Heller ekte, enn perfekt sier nå jeg!

Og påske ønskes dere!

Klem fra Lene Mari

Muligens en morgenfugl

Nye rutiner gir også noen andre muligheter. Forrige uke testet jeg ut å løpe tidlig på morgenen til jobb.

 

Jeg er glad i å stå opp tidlig. Eller, mer riktig er det vel at jeg er gald jeg stod opp tidlig på morgenen når jeg først har kommet meg opp og det har gått noen minutter (forutsatt at jeg har fått nok søvn). Allikevel har jeg ikke løpet til jobb mer enn en gang. Turnus og barn som skal hentes og bringes har gjort at jeg har slått det fra meg. Men nå er tiden inne for å se om det er noe for meg.

Jeg var litt skeptisk, jeg har hatt det for meg at kroppen min kjennes tung ut så tidlig, men det gikk overaskende lett denne dagen. Til og med med en sekk som veide litt mer enn det jeg hadde tenkt så kjentes det greit ut . Det ble så mye ting jeg måtte ha med meg. Ekstra mat, skift, dusjsaker osv. Humøret mitt var også strålende når jeg kom meg på jobb. Dette frister til gjentagelse, men med litt bedre planlegging slik at jeg ikke må ha med så mye i sekken. Dessuten var det deilig å ikke måtte tenke på den løpeturen på ettermiddagen. Ikke for at det er så pes egentlig, men det er godt for alt som er unnagjort!

 

Klem Lene Mari

Ikke bare lett #trening

Det er ikke alltid treningsuken blir slik som det er tenkt. Det er ikke alltid lett å få til, ikke for meg eller noen andre. Du kommer riktignok langt med prioritering og en tanke om at litt er bedre enn ingenting, men det er ikke alltid at det hjelper heller. Ting skjer! Om det blir slik noen ganger så ikke ha dårlig samvittighet for det, bruk heller energien på å se etter muligheter til å få det til fremover.

 

 

Forrige uke ble en slik uke for min del. Jeg kan krysse av for 1,5 økt! Det er ikke nødvendigvis dårlig, men for meg som pleier å ha en jevn og god treningsmengde så var det langt under det jeg hadde tenkt. Jeg hadde spottet denne uke allerede, og så at det kom til å bli utfordrende, men med diverse planer om alternative økter og løsninger så hadde jeg tenkt å kunne krysse av for noen flere. Det skjedde ikke! Hva kan jeg si? Det fungerte bare ikke, hverken mer eller mindre. Jeg bruker ikke så mye tid på å irritere meg over det men ser heller fremover. Ny uke og nye muligheter. Nå må det nevnes at den ene gode økten min ble på søndag. Jeg ventet jo ikke på at den nye uke skulle starte. Når alt kommer til alt så er jo 1,5 økt bedre enn 0,5. sant?

Hva som gjorde at uke ble slik den ble er det ikke en forklaring på, det er flere. Et kne som fikk seg en trøkk helga før (men som har blitt helt bra igjen nå) som gjorde at jeg droppet løpinga, nye jobb og nye rutiner som jeg ennå må vende meg til (men som helt sikkert blir bra etter hvert) pluss at ting skjer.

Jeg skriver dette egentlig bare for å minne om at de aller fleste av oss har slike uker eller perioder, selv vi som, vanligvis, har masse motivasjon og poster happy treningsbilder i sosiale medier. Det blir slik noen ganger og det er ingen grunn til å miste motet eller føle seg dårlig av den grunn.

Klem Lene Mari

Søndag og favorittutsikt

Når lørdagen ble brukt i bakken så blir søndagen ofte brukt til tur. Vi syns det er fint å dele det opp slik. Ikke for at det er noen regel, men det blir ofte slik når vi er på tur.

Det er så fint nå som gutta har blitt såpass store at vi kan gå litt lengre turer uten at det er noe stress. En tur på 10ish kilometer er godt innafor og tar heller ikke hele dagen. Gutta har kapasitet til å gå mye lengre om de bare har rett motivasjon, men rundt 10 er en fin tur uten de store utfordringene. Altså, det er koselig å være på tur med mindre barn også, og vi har hatt mange fine turer når gutta var mindre. Nå som vi begynner å få store gutter så nyter vi det å være på tur med litt større barn. Alt til sin tid.

Snødekte trær er fint det men det er når vi kommer opp på fjellet da puster jeg mer med magen. Jeg bare elsker følelsen av å se utover fjell og vidder. Det er nok kanskje den fineste utsikten jeg vet om! Jeg får aldri nok, og prøver å ta vare på så mye jeg bare kan mest i hodet men også litt med  på kamera.

Vi fikk logga noen flere langrennskilometer denne helge i Trysil, men 11 km tur retur fra skihytta over fjellet til Fagerås siden, der vi spiste en god (men ikke særlig turvennlig) lunsj på Fjellgrillen før vi tok turen tilbake. Det er nemlig langt fra hver gang vi kjører skikkelig tur med skikkelig turmat. Noen ganger gjør vi det bare enkelt.

Klem Lene Mari

Dette gjør meg så glad!

Dette gjør meg så glad! En dag i bakken med de fineste jeg vet om, masse snø og en sol som tittet innom flere ganger i løpet av dagen.

Klem Lene Mari

#ski #famile #LivetErBestUte

Mine barns liv som bowlingkjegler

Det var rene påskestemningen i skiløypene i dag, og vi benyttet muligheten til å krysse av enda en hytte på listen vår. I dag tok vi turen fra Skytta I Nittedal til Sinober. En tur på litt over 5 kilometer en vei, med endel oppoverbakker på vei til Sinober og like mange nedoverbakker på vei hjem. Det var en av disse bakkene som gjorde at begge gutta mine plutselig fikk rollen som bowlingkjegler...

 

Det har seg nemlig slik at jeg stor sett ligger bakerst når vi er på tur. På den måten har jeg god oversikt og får passet på at alle kommer seg trygt dit vi skal. Jeg prøver å holde god avstand nedover siden jeg har fordelen av vekta og dermed får lettere fart blir jeg ofte stående å bremse. Det går stort sett bra. Stor sett.. I dag stod vi ned en bakke, det var litt trangt der og jeg beregnet god avstand men fikk ikke bremset så mye som jeg hadde tenkt. Men pytt, jeg hadde jo god avstand så det burde jo gå bra. Helt til jeg runder svingen og ser at der er det en liten oppoverbakke hvor gutta har stoppet opp i og trasker og går i fiskebein, side ved side. Altså, jeg bremset det jeg kunne, men hadde ikke sjans til hverken å bremse nok eller til å svinge unna og braser inn i begge to og plutselig ligger det en mamma, to gutter og et virvar av ski og staver på bakken. Kjell Arne snur seg med et oppgitt utrykk og sier tørt: «Det gikk jo fint det der helt til a mor kom. Det ble strike det. Hvordan er det å blir brukt som bowlingkjegler da gutter?»

 

 

 

Det aner meg at jeg får høre det fremover ?.

Klem Lene Mari

 

 

#langrenn #utpåtur #tur #skitur 

Alle ramler litt sammen på sofaen

Er du blant de som legger merke til alle de happy menneskene på sosiale medier? Lar du deg inspirere, kanskje ler du av det, kanskje irriterer du deg eller har blitt noe som påvirker deg negativt på en annen måte. Uansett, det er viktig å huske på at ingen er på topp hele tiden og at det du ser nødvendigvis ikke er  hele sannheten.

 

Det er lett å redigere og til og med konstruere en virkelighet på sosiale medier. Det du ser på SoMe er ikke nødvendigvis slik ting er IRL.  Selv prøver jeg å være ærlig på sosiale medier, men alle har vi ting som vi ønsker å holde privat, det må også være lov. Når jeg ikke deler at jeg en dag har gjort veldig lite, så handler det mest om at det er lite å dele, naturlig nok. Det er jo mest naturlig å dele de dagene det har skjedd noe, men det betyr ikke at alle dagene er slik.

I går var planen min en fullkroppsøkt i boden, men isteden ble jeg liggende på sofaen under to tykke pledd. Tekoppen stod på bordet, den rakk jeg aldri å drikke opp før jeg sovnet til et opptak av 71 grader nord, kjendis versjon. Jeg var hverken sporty, flink eller engasjerende. Jeg følte meg ikke i form og da ble det slik. Det er helt greit, alle har vi slike dager, det er ingen grunn til å føle seg dårlig.  Som jeg allerede har nevnt: Ingen er på topp hele tiden!

Klem Lene Mari

 

Hei Mandag!

Når mandagen kommer og gir oss dager som dette med krystaller i luften og glitter i snøen, er det helt greit å ha turnusfri! Dagnes langtur ble tatt i skiløypene i dag, jeg kunne jo ikke la denne muligheten passere!

 

 

 

Klem Lene Mari

 

#turnusliv #turnusfri #langrenn #trening

Tur/retur Tretysjøhytta

Denne uken har det vært full fart med start i ny jobb for meg (jeg har byttet avdeling på sykehuset), treninger og planlegginger. Det er jo nesten så jeg ikke henger med, men jeg skal ikke klage, det er slik jeg liker det. Bare jeg får noen pauser innimellom, og det gjør jeg jo.

 

Når uka først er så travel så er det viktig å utnytte den tiden man har, og denne vinterferieuka ikke vært så mye ferie for oss. Ikke at vi klager, det er jo delvis selvvalgt. Jeg har isteden kost meg med alle bilder og snapper fra alle andre som har kost seg på fjellet, og gleder meg til det blir vår tur igjen. Nå var torsdag turnusfri for meg og jeg tok med gutta ut på skitur. Vi logget til sammen 9 kilometer frem og tilbake til Tretysjøhytta (skihytta) fra parkeringen ved Hvalstjern Skistadion i Fetsund. På hytta var det salg av blant annet toddy, kaffe og vafler, og det måtte jo testes. Mer enn godkjent! Det var også fyr på peisen, lys på bordene og det skal godt la seg gjøre og ikke kose seg da!

 

 

Eneste litt negative, vi var tidlig ute og vi hadde litt kjedelig lys. Ikke at det gjorde så mye for selve turen, men det er så utakknemlig lys å ta bilder i.  Det er jo så fint i skogen nå med all snøen, men det er ikke engang i nærheten av å komme frem på bildene. Jeg har blitt litt sløv på å ta med kamera på tur, og bruker mest mobilen, men jeg ser at jeg må bli flinkere til å ta med skikkelig kamera. Om jeg ikke drar med speilrefleksen så ofte (det er gjerne Kjell Arnes om bærere på det) så ett av de mindre. Det gjør en forskjell, spesielt når det er litt kjedelige lysforhold. Jeg må la foto-nerden i meg få komme mer frem rett og slett.

 

Sola begynte å titte gjennom skylaget når vi var tilbake igjen!

 

Klem Lene Mari

Februar som kom og gikk

Litt på forskudd der altså, men på sett og vis føles det slik. Denne februar ble så fort fult opp med ting, at den hittil har rast av sted i et voldsomt tempo, og siste halvdel kommer sikkert til å gå minst like fort. Ikke skal vi ha vinterferie i år heller, vi sparer oss nemlig til høstferien. Når det først er slik så er det viktig å benytte muligheten til å komme oss ut når vi har det, så i går ble det en runde på ski. 9 kilometer i kupert løypa med en aldri så liten stopp på Mariholtet Sportsstue for påfyll av energi (les: skoleboller og vafler).

Turen ble fin men dessverre var det lite idyll her hjemme siste timen før vi kom oss avgårde. Det er jo en del som skal finnes frem og ordnes før vi kommer oss av sted, og når jeg bruker 45 minutter på å lete etter skibuksa mi så ble det litt dårlig stemning. Den, altså skibuksa, hadde forvillet seg ned i skuffen sammen med superundertøyet, sannsynligvis helt på egenhånd ? Heldigvis er den dårlige stemningen fort glemt når vi først kommer oss i bilen og ut i skiløypene.

Klem Lene Mari

#ski #familie #utpåtur #skitur 

 

Mer variasjon og en energi-tyv

Treningsukene mine kommer til å variere mer fremover. De to siste uken har vært superbra treningsuker med både høyt antall økter, god variasjon og god kvalitet. Denne uke blir ikke like bra. Nå skal man ikke sammenligne seg så mye med andre, men skulle jeg gjøre det så ,å jeg nok si at også denne uka også blir veldig bra. Den er bare ikke like super som de to andre har vært. Noe av forklaringen er nattvakter! Nattvakter og trening går ikke så bra sammen for meg, så da lar jeg det være. Dårlig økter mellom nattvakter er faktisk verre for meg enn ingen økter.

Det at treningsuken mine kommer til å variere mer fremover ser jeg på som en god ting, jeg føler meg mer avslappet når det gjelder treningen. Nå kommer nok ikke treningsmengden min til å gå ned, snarer tvert om, men det blir mer variasjon. Det føles så bra.

 

 

Jeg har også stresset enda mer ned i den siste tiden. Du vet når du har noen ting som stjeler energi og stresser deg men som er vanskelig å få gjort noe med? Vel, jeg har funnet min måte. En av tingen er at jeg plutselig fant ut at jeg ikke var den enste som følte det slik, og da er det kanskje håp om en forandring allikevel. Dog, det er ikke opp til meg. Jeg har liten eller ingen mulighet til å få gjort noe med det annet enn å støtte de som faktisk kan gjøre noe med det. Dette måtte bare bli så diffust men poenget er rett og slett at jeg har mer eller mindre kvittet meg med et par ting som har vært både et stressmoment og en energityv. Jeg har nok ikke innsett riktig hvor mye energi det har krevd før i det siste. Når jeg skriver kvittet meg med så er det først og fremt måten jeg forholder meg til det som er forandret. Det sitter i hodet!

Nå er ikke dette et innlegg som handler om å være egoistisk og ikke engasjere seg. Noen ting og saker både fortjener så absolutt at man bruker både tid og energi. Vi må jo aldri slutte å bry oss. Dette handler mer om de tingene man ikke forandre og som bare blir en belastning.

Klem Lene Mari

 

Hvordan gikk det så med kaffeslutten?

Slutte med kaffe? Seriøst?

Neida, men i oktober så kjørte jeg kaffeslutt i 4 uker. Litt fordi jeg følte at kroppe hadde godt av det litt fordi jeg ville se hvordan kroppen reagerte og litt fordi jeg tror at det er sunt for både kropp og sjel og gjøre noen forandringer innimellom. Du kan lese innlegget her

Første uke gikk ikke helt som planlagt, jeg fikk nemlig en skikkelig hodepine og det var samme uke som vi var på fjellet. Jeg vet jo at man kan få det når man slutter med kaffe, jeg tror allikevel ikke at det var en slik hodepine jeg hadde. Det her lignet mer på noen annet. Jeg tok i alle fall ingen sjanser og tok derfor en kopp kaffe etter frokosten de dagene vi var på fjellet, i tilfelle det kunne ha noe å si.

Resten av ukene gikk fint, jeg tok en kaffekopp to ganger av sosiale årsaker, men utenom det var det ingen kaffe. Nå i ettertid har jeg halvert kaffedrikkingen min og vel så det. Jeg tipper jeg lå på 3 -5 kopper før i døgnet, men nå ligger det på 1 til 2, og noen dager er det ingen kaffe. Det kjennes bra! Jeg kjenner at kroppen er roligere på et vis, det er nok ikke sikkert det henger sammen med bare kaffen, men allikevel. Det kjennes bra. Det er nok stor forskjell på hvordan folk reagerer på kaffe og koffein, men jeg er generelt sett ganske sensitiv for mye, så at jeg merker en forskjell er jeg ikke så overasket over.

Jeg er ikke mer trøtt, og når jeg er trøtt så føler jeg at hodet og kroppen harmonerer mer. Dette blir kanskje litt vagt, men jeg føler at jeg våkner av kaffe på den måten at jeg gjesper mindre, men jeg føler meg fortsatt trøtt og treig i hodet. Når jeg kutter ned på kaffen så virker det som om kroppen roer seg mer når jeg er trøtt og at det derfor harmonere mer. Om det gav noen mening? Jeg føler meg jo faktisk mer opplagt nå.

 

Jeg har i tiden etter kaffeskutt fått dilla på te, ikke i så store mengder men kanskje 1 -3 kopper i løpet av døgnet. Mye grønn te og mye koffeinfri urtete. Favorittene så langt er teene fra Yogi te. De kommer også med fine små ord på tepose-lappen. En koselig liten ting i hverdagen. Mer skal det ikke til før jeg kanskje smiler en ekstra gang!

Jeg vil si at dette kaffelslutt prosjektet var en vellykket lite prosjekt.

Noen andre som har gjort noe tilsvarende? Vil du i så fall dele erfaringene med meg? 

Klem Lene Mari

Det skulle jo være lett #100Repetisjoner

Altså, verdens letteste økt på papiret med kun to øvelser og 100 repetisjoner viste seg på bli en prøvelse.

Jeg vet jo det, at når man jeg setter opp kettlebelløkter så ser det stort sett alltid lettere ut på papiret enn det viser seg å bli i virkeligheten. Jeg hadde vel en følelse av at det også kunne gjøre seg gjeldene på denne økten, men valgte, elegant,  å overse den følelse.

Litt rotete i bakgrunnen på mit lille grasjegym 

Økten var enkelt og greiIt

  • 50 Kettlebell Man Makers
  • 50 Turkish Get Up

Skulle ikke være så vanskelig det. Nå er det litt feil å kalle Man Maker for en øvelse, for det er en øvelse satt sammen av cirka 5 øvelser, og er en øvelse som trener hele kroppen. Jeg har skrevet om den før men kort fortalt så er det en øvelse der du hopper ut i planke posisjon, kjørere en Push Ups (på kettlebell?ene noen som gjør at den skiller seg litt fra push ups på gulv), så en roing på hver side, hopper inn og drar vektene opp i en clean, kjørere squat med vektene i oppe og rett opp i en skulerpress. Det ligger flere videoer ute for de som synes det er lettere å se det i en video  bare google "man maker kettlebell".

 

 

Jeg måtte jo sjekke hva som lå ute av videoer og jeg ser at de kjørere med 2 push ups per repetisjoner, mens jeg kjører en. En liten uvane jeg har lagt meg til der altså. Det viktigste er uansett at man gjør øvelsen slik at man utfordre seg slev, så om du kjørere en eller to det tenker jeg at man kan velge litt selv. Det er ikke noe som er riktig eller feil. Dette gjelder også vekt og hastighet. Kjør det som passer for deg, men kjør aldri så fort eller så tungt at du teknikken glipper.

For meg så ble det en utfordring fysisk, men også mentalt. Jeg synes de 10 første var skikkelig tunge og lurte på hvordan jeg i det hele tatt skulle komme meg gjennom. 50 synes plutselig å være veldig uoverkommelig mange represjoner.  Løsningen ble å fokusere på en og en repetisjon, og sakte men sikkert spiste jeg repetisjoner i serier på 7 til 12 og fikk mine 50 til slutt.

Turkish Get up er jo en helt annen øvelse. Dette er en øvelse med mye mindre Power, men med desto mer stabilitet. Plutselig ble også 50 repetisjoner her mye, men med noe hyppigere sidebytter enn jeg hadde tenkt så gikk også disse 50 unna.  

Så er det jo dette med den gode følelsen når man fullfører da. Lørdag, som var dagen jeg kjørte denne, var ikke langt far min beste dag. Jeg var både sliten og trøtt (for oss som jobber turnus er jo ikke helg nødvendigvis fri). Da er det godt å kjenne at man både kan og vil nok til å banke inn de planlagte represjonene. En etter en!

Klem Lene Mari

 

#trening #styrke #manmaker #TGU 

To skritt tilbake

Treningen har vært tung i januar, jeg har slitt med både motivasjon og lite energi. Noe som så klart henger nøye sammen. Nå kjennes det ut som jeg er på rett spor igjen og at trekningslisten er på vei tilbake. For meg har det mye handlet mye om å ta to (eller ti) skritt tilbake. Det har handlet om å erkjenne for meg selv at både håndskaden i høst og sykdomsperioden i desember har satt sine spor. Det har handlet om å ikke stresse med å komme tilbake der jeg var, men ta tiden til hjelp. Kjipt, men sant.

Jeg er skrudd sammen slik at jeg ofte har dårlig tid når jeg skal tilbake etter skade eller sykdom. Jeg er ivrig på å gjøre det samme, løfte det samme, kjøre samme reps eller løpe på samme hastighet som jeg gjorde. Noen ganger fungerer det, men ikke alltid, og i alle fall ikke denne gangen. Det har endt med mye frustrasjon, økter jeg ikke har klart å gjennomføre slik jeg hadde tenkt og dermed manglende mestringsfølelse. Når kroppen har heller ikke spilt på lag så ja, da har det blitt tungt. Noe måtte forandres.

 

 

Først av alt måtte jeg forandre måten jeg tekte må og innse at jeg kommer til å bruke litt tid. Så måtte jeg gjøre noe med treningen, planlegge økter jeg visste jeg kunne gjennomføre. Det var bare en liten justering som skulle til, og nå ser det ut til at det begynner å løsne. Mestringsfølelsen er tilbake, energien er på vei tilbake og ikke minst treningsgleden og treningsiveren. Det er så deilig!

 

 

Det er så viktig å lytte til kroppen. Det er så viktig å tillate seg slev å ta et, eller ti, skritt tilbake når det trengs. Vi er ikke supermennesker, ting skjer. Vi blir syke, formen går opp og ned. Vi kan få skader som setter oss tilbake. Livet skjer, og kan stikke kjepper i hjulene. Det er greit, det er slik det er. Det er dermed ikke sagt at du skal gi opp, men at du kanskje må justere for en periode. Jeg er nå så voksen og har trent i så mange år at jeg vet mye om det her, jeg kjenner kroppen min, men allikevel er det lett å glemme nettopp dette. Tross alt så vil vi jo så mye.

Noen ganger er det riktig å ta noen skritt tilbake, for så å fortsette fremover!

Klem Lene Mari

 

#trening #form 

 

Ladehelg på fjellet

Noen helger lades batteriene helt opp. Denne helgen var en slik helg! Vi var nemlig på helgetur til Gaustadblikk. Lørdagen ble brukt i slalåmbakken og søndagen tok vi en lagrennstur før vi vi satte nesa hjemover igjen. Vi var litt bekymret fir at vinden skulle begrense turen, men det gjorde den ikke. Riktignok blåste det godt rundt husveggene på lørdag kveld men da satt vi varmt og trygt inne og så ut på været. Litt vind var det riktignok på lagrennsturen på søndag også, men ikke så mye at det gjorden noe. Litt vær må man tross alt regne med når man er på fjellet!

 

Så når starter jeg på en ny uke med fulladede batterier!

Lene Mari

 

 

Bring it on #2018

Året 2018 har for lengst startet og jeg er godt i gang med treningen. 2018 blir et veldig spennende år, og forhåpentligvis et bra år. Jobbsituasjonen min og dermed turnusen kommer til å forandre seg, noe som kommer til å kreve at jeg lager meg noen nye rutiner. Jeg snuser på noen nye treningsformer, som også kommer til å gjøre at jeg må legge opp treningen min annerledes enn det jeg har gjort. Jeg føler at dette er endringer som kommer til å blir positive for min del. Jeg har dessuten bestemt meg for å bli enda mer allsidig dette året, jeg vil ha fokus på treningsglede og helhet. Jeg har blant annet startet året med å fokusere på pusten! Veldig spennende!

Hva slags nye treningsformer jeg har fattet interessen for skal jeg komme tilbake til. Jeg bare føler for å holde det litt for meg slev en stund, bli litt kjent med det, men jeg liker å dele så det kommer etter hvert. Jeg har jo for så vidt nevnt tidligere at jeg har fattet noe interesse for noen av Østens tradisjoner så har dere fått et lite hint.

Jeg ble inspirert av OCRPodden (en svensk OCR podcast jeg pleier å høre på som du finner på ocrpodden.se, anbefales for de som liker OCR) til å sette opp noen konkrete og lett målbare mål for året. Allsidighet og treningsglede er bra det, men kanskje vanskelig å måle. Så her kommer mine tre konkrete og målbare mål for 2018

.

  •  Minst 8   Hung Ups. Valgfritt grep. Jeg setter som krav at jeg må ha tatt minst 8 repetisjoner sammenhengende og mer enn bare en gang. Det er ikke så langt unna der jeg var (kan ikke huske om det er 7 eller 8 som er PB), men etter skaden i hånden så har jeg nå lenger vei. Jeg tror at dette bør være godt mulig å få til altså, så egentlig burde jeg kanskje tørre å sette meg noe mer hårete mål. Jeg får heller justere opp dersom det skulle vise seg å gå for lett.

  • Få helene ned i gulvet med strake bein i posisjonen «hund som ser ned» , jeg er nemlig så stiv at det per nå ikke går.   Jeg trenger å tøye å bli mykere, og da er dette en fin øvelse å måle på tenker jeg, pluss at det bør være mulig å få til.

  •  Minst 10 mil på ski før nyttår i skisesongen 18/19. Jeg kommer tilbake til hvordan jeg skal få til det ;)

 

Her er jeg nå i possjonen "hund som ser ned".

 

Har du noen konkrete mål for året? Fortell meg i så fal gjerne. Eller sleng deg på mine, om du vil!

Jeg er klar for resten av 218. Er du?

Lene Mari

 

Fantastiske vinterdager!

For en fantastisk vinterhelg det har vært!

 

Vi har virkelig kost oss i helga. Slike vinterdager kan vi jo bare ikke la gå fra oss. Det var litt jobbing på meg på starten av helga, men etter å ha kommet meg ut av senga midt på dagen på lørdag var jeg klar for litt familietid. Planen min var å ta med gjengen ut på ski både lørdag og søndag. Men nå er det jo ikke slik at mine ønsker alltid sammenfaller med de andre sine. Etter litt diskusjoner, endte det med at ski flertallet heller ville gå på skøyter på lørdag og heller ta skituren på søndag.

 

Så da ble det slik. Skøyter er litt utenfor min komfortsone. Jeg synes for så vidt det gøy, men jeg er som Bambi på isen de første minuttene, og selv om det blir litt bedre etter hvert så er jeg langt fra noen racer, og alt annet enn elegant der jeg stabber meg av sted. Nå er vi jo sjelden alene på skøytebanen så det er alltid noen som ser mine små og store ustøheter og de paniske bevegelsene for å redde meg inn (noen som går overaskende mange ganger). Nå er jo ikke jeg ei som lar redselen for å dumme meg ut stoppe meg fra å entre isen, men joda, jeg kunne ønske meg noe mer ferdigheter, kanskje det kommer etterhvert.  Jeg skylder på skøytene, for jeg trenger virkelig nye. På en annen side, hva skal jeg skylde på om jeg får meg gode skøyter og det viser seg at det ikke blir så noe bedre? Kanskje jeg bør beholde de jeg har rett og slett ?. En annen ting jeg trenger er en hjelm, jeg skammer meg over å putte på gutta hjelmer for så å gå uten selv. Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør ?  Må få meg hjelm altså. Ferdig snakka!

Magisk <3

Søndag fikk jeg skituren min, og for en fantastisk dag å gå på tur. Vi gikk fra P plassen ved Kogstadvangen i Gjerdrum og en runde på ca 8 km, med innlagt stopp på Årtstadvangen for kaffe, solbærtoddy og sjokolade. Det var helt nydelig i skogen! Snøen hang fra trærne, solen skinte fra blå himmel og gradene var akkurat passe på minussiden. Og apropos snø, det raste også stadig fra trærne mens vi gikk og jeg var bare glad for at ikke noe av snøen fant veien ned i min nakke. Selv ikke, når «noen» prøvde å hjelpe til havnet den der. Det setter jeg pris på, siden snøen ofte, både på forklarlig og "uforklarlig" vis, havner nettopp der.

Klem Lene Mari

 

 

#skitur #familietur #langrenn #liveterbestute 

FunRun  -Så gøy!

Lørdag var det tid for FunRun. Et lavterskel vinterhinderløp for hinderløpere i alle aldre og i alle ferdighetsnivåer.

(Foto fra arrangøren).

 

Camilla og Tim har tatt på seg oppgaven med å arrangere et hinderløp for alle som vil ha det gøy med løping, snø, vinter og selvsagt mange hinder. Løpet har ikke tidtaking og du kunne velge mellom 3, 5 og 7 kilometer. Her skulle det være noe for de fleste, og det var det. Her er var det mange (litt under 200 tror jeg), både voksne og barn som lekte seg gjennom løpet. Tusen takk Camilla og Tim for engasjementet deres, og for at dere gidder og orker å arrangere et slikt løp og en slik dag. Vi storkoste oss!  Tusen takk for den fine medaljen også! Den er virkelig unik og engasjementet deres liksom stråler fra den.

Informasjon før start av Camilla og Tim (Årets tøffeste brudepar 2017).

 

Akrebrett for barna og dekkbæring for de voksne.

 

Tauklatring

 

Vi løp sammen som familie, det var i alle fall planen. Det å løpe som familie på et vinterløp skapte mye hodebry for a mor (altså meg). For, hvor fort kommer gutta til å løpe, hvor varme og hvor mye (lite) klær skal vi løpe i? Og hva med oss voksne, blir vi varme nok til å ha på vanlige løpeklær? Hva slags hansker skal små og store ha på hendene? Hvordan skal vi få skiftet når vi kommer i mål?

Gjengen min! 

Når det kommer til det siste, så hadde jo Camilla og Tim løst dette for oss siden det var mulighet til å skifte inne, hadde jeg altså fulgt med så hadde jeg hatt en ting mindre å tenke på (note to self: følg med på info som gis før løpet). Når det er sagt, så traff vi på det meste, utenom minsten som ble altfor kald på føttene med sine terreng-løpesko med en tynn ullsokk oppi. Han sa seg derfor fornøyd med 3 kilometer og satte nese tilbake til start-målområde og varmere vintersko sammen med Kjell. Jeg og 11 åringen kjørte på med en runde i tillegg og tok derfor 5 kilometer. Jeg syns det var så mye vi skulle ha med at jeg droppet å ta med tørr sko til meg selv, det var også en feilvurdering. Det er ikke det jeg skal spare plass på til neste gang.  Hansker med godt grep må jeg jobbe med, de jeg hadde fungerte bare middels (og kanskje litt under). Jeg har liksom ikke engasjert meg så mye i det siden jeg sjelden bruker hansker på hinderløp, men på vinterløp så må man jo.

 

Et artig hinder, til stor glede for barna! Kast snø på en voksen =) 

En annen ting som skiller et vinterløp fra løp som arrangeres på andre tider av året er jo forholdne. Det å løpe på snø er noe helt annet enn å løpe på bar bakke, og det å ta hindre med både snø og is gjør jo opplevelsen til noe annet. Blant annet derfor er fint at dette løpet er et FunRun uten tidtaking. Vi ble oppfordret til å være forsiktige og hjelpe hverandre, og selv om dette er noen som for så vidt gjelder på alle hinderløp så gjelder det i alle fall på vinterløp! Selv var jeg svært forsiktig I og droppet flere av hindrene, delvis fordi jeg ikke løp mitt eget løp, delvis på grunn av forholdene og delvis på grunn av hånda som jeg ikke har testet helt ordentlig etter skaden (bare unnskyldninger der altså).

Medaljen! 

 

Jeg må definitivt tøffe meg opp til neste FunRun, skaffe minsten varmere sko og skaffe bedre hansker til neste FunRun! For jeg håper virkelig det blir flere FunRuns!

 

Norges beste sveler fra Raade's Hagecafe (som du kan lese mer om HER)

Igjen, Camilla og Tim! Tusen takk!

 

Jeg ser jo at bildekvaliteten kunne vært så mye bedre, men siden jeg hadde mobilen i lomma og prøvde så godt kunne å ta noen snapshots underveis så var det slik det ble denne gangen!

Klem Lene Mari

 

Ut på tur #skitur

Søndag tok vi turen til skogs, med ski på beina for første gang denne sesongen. Vi var for så vidt ute på ski på lørdag også men da var bare ute en kort tur for å teste utstyret. Søndag derimot, tok vi en lengre tur. Det har ikke bare vært vi som har vært ute på skitur i helga, på sosiale medier har det dukket opp masse bilder av vakre landskap og spreke folk på ski. Jeg digger det!

Vi tok turen til Mangenskogen. Mangen er et spesielt sted for meg og et sted jeg har vært mye som barn og har mange minner fra. Det er derfor veldig gøy å kunne ta med egne barn hit for å skape flere minner. Det er også langt færre mennesker i løypene her enn mange andre steder. Vi gikk til Kjøltjernhytta fra Saugmyra. En distanse på rundt 5 kilometer en vei. Akkurat passe, og nok til at vi rundet mila på ski denne dagen, noe som var viktig for de yngste i familien som vil samle litt kilometer (lurer på hvor de har det fra ...).

På Kjøltjernhytta var det sesongåpning og vi fikk oss både kaffe, kakao og vaffel og en lite pause for en peisen. Det er utrolig hvor god den vaffelen var og hvor koselig det var å sitte der foran peisen.

Veien hjem gikk lett med vaffel i magen, selv om vi bommet litt og havnet på Kvisla istedenfor Saugmyra. Der for ble det en ekstra tur for Kjell for å hente bilen mens vi andre satt oss i skogkanten og koste oss med resten av kakaoen. Det er forskjell på folk! Noen må ordne opp mens andre drikker kakao ...

Absolutt en tur jeg kan anbefale om du er på de traktene. Jeg må også skryte av Mangenfjellet Turlag for både løyper og serveringen. Hva hadde vel turelivet vært uten ildsjeler som står på for at alle vi andre skal få nyte naturen? Jeg håper de vet hvor mye vi setter pris på den jobben de legger ned!   Du finner Mangenfjellet Turlag på facebook HER!

Klem Lene Mari

Nytt år og nye muligheter... og alt det der

Godt nytt år!

Nytt år, nye muligheter og en god mulighet til å starte de gode vanene. Ja? Nå ble det ikke slik for meg i år. Jeg var syk før jul og det henger litt i ennå. Jeg er jo frisk, men har ikke det overskuddet jeg pleier å ha. I tillegg har jeg harr litt ting å gjøre, men nå er jo ikke det noen unnskyldning. Er jeg i vanlig form så finner jeg nemlig tid nesten uansett. Ikke alltid til den økta jeg hadde planlagt, men en økt av noe slag pleier å gå greit. De siste uke har derimot treningen blitt byttet ut med avslapning og små lurer.

Nå er jeg endelig i gang i igjen. Eller, i gang og i gang? Jeg har satt i gang med litt forsiktig trening. Eneste fokus denne uka er å få i gang kroppen igjen. Det kjennes ikke ut som jeg har tatt to skritt tilbake formmessig, men 120. Ikke bare på grunn av sykdom, men jeg var jo ikke helt tilbake etter skaden når jeg ble syk. Nå er ikke dette egentlig ment som klaging, det er nå bare slik det er og det kunne jo vært så mye verre. Trening og form går opp og ned, og selv om det er frustrerende når formen ikke er bra så går det heldigvis oppover igjen.

 

I går hadde jeg min første løpetur på flere uker, og slev om det var tungt både på grunn av føret og formen, så var det også ubeskrivelig godt å røre på seg igjen. Det gjør godt, selv på de tyngste dagene.  Ambisjonene for dagens mølleøkt var små, men selv en lett 4 x 4 økt føles blytung. Jeg hadde ingenting å presse på med, det ble bare tungt fra start til slutt. Nå gir det meg ikke like mye å løpe på mølla som ute, men godt å ha det gjort det også.

Nå tar jeg fatt på det nye treningsåret og håper å være tilbake i form om ikke så lang tid. Det får imidlertid ta den tiden det tar, jeg tar det forsiktig og rolig og ettersom formen stiger øker jeg på.

Klem Lene Mari

Julens kontraster

Julen er en fin tid, men for mange også en tid med store kontraster. Kanskje det handler om at alle har så mye forventninger, alt skal være så fint og flott og alle skal kose seg. Det er kanskje slik at ting blir ekstra fint i jula men i motsatt fall, ekstra sårt. For min del så har jula vært fint og koselig men litt preget av at noen jeg byr meg mye om måtte tilbringe julaften på sykehuset. Det føles litt ekstra trist å reise hjem på juleaften sammenlignet med en annen søndag. Nå går det bedre altså, og etter noen dager med antibiotika så har hen nå kommet hjem.

Jeg har også jobbet i jula, og igjen, kontraster. Jeg jobber jo tett med mennesker i jobben min og ser også kontrastene i deres liv. Jeg møter jo også disse familiene som må reise hjem til julefeiring og la sine kjære være igjen på sykehuset og ikke minst de som må være igjen.

 

Så er det jo igjen også kontrastfylt, for selv om det er trist så er man jo også glad og takknemlig for at ens kjære faktisk får den hjelpen de trenger og at sykehuset aldri har stengt!

Vi hadde det fint på juleaften vi altså men god mat og god julestemning. Verdesngavene (som jeg skrev om her) vi gav til familien ble også godt mottatt av både små og store. Trenger jeg igjen å si at det ble litt kontraster? Der sitter i et varm og trygt hus og å får så mye fint mens vi vet at det er så mange som trenger så mye. Da er det godt å i alle fall ha gjort litt, gitt litt ekstra til noen som trenger det enda mer.

 

Jeg vet at jeg har lite å klage over og alle (vil jeg tro) liv har fine ting så vel som ting man kunne ønske var annerledes. Håper du har kost deg i jula, og fått tid til noen av det som gjør deg glad!

 

Klem Lene Mari

 

 

Julgavetips med mening

Det passer aldri å bli syk, og det passer i alle fall ikke nå rett før jul. Det er litt krise å bli liggende rett ut i over en uke mens jula rykker stadig nærmere. Når jeg skriver krise så mener jeg krise som i at det passer dårlig og at vi har mye annet vi kunnebrukt den tiden på. Det er ikke verre enn det. Vi tar igjen det vi rekker og jul blir det uansett.

For når det gjelder virkelig kriser så er det andre som opplever de, og det er her dette julegavetipset er aktuelt. Kanskje litt i seneste laget, men bedre seint enn aldri, ikke sant?  Det er så mange av oss som har så mye, så hva med å gi til noen som virkelig trenger det? Det er flere organisasjoner som har mulighet for å gi julegaver eller donasjoner på vegne av andre nå til jul. Det er bare å finne hva og vem man vil gi til. Selv har jeg sansen for blant annet verdensgavene til Unicef (du finner de HER), men det finnes mange andre alternativer. Det er jo heller ikke noe i veien for å kombinere dette med noe annet heller om man ønsker det, kanskje en kombinere det med yndlingssjokoladen til den du skal gi til? Eller bare gi slev om det er det du ønsker, det er også lov.

For meg er dette med på å gi julen enda mer mening og gode verdier. Det er viktig for meg å også ha med dette inn i julefeiringen, fordi jeg kan og fordi jeg vil.

God jul 

Klem Lene Mari

 

Plutselig tilbake

Det har vært en liten pause her på bloggerten. Jeg har tenkt og tenkt enda litt til og bestemt meg for å stikke innom her også videre fremover. Jeg kommer til å stikke innom når jeg har lyst og når det er noe jeg vil dele. Jeg savner det nemlig. Jeg liker å skrive, jeg liker å dele og jeg trives med å dele i dette formatet. Jeg tror mange av oss liker å dele enten om det er gjennom å prate med folk, skrive blogg, prate på radio eller pod, på sosiale medier eller på andre måter. Nå er det jo heldigvis ikke slik at det ene ekskluderer det andre. Det ville jo være trist.

Så denne bloggen gir meg noe, men jeg håper og tror at den også kan gi andre noe. Ikke for at jeg er så innmari spesiell, men fordi at vi mennesker kan påvirke hverandre. Jeg lar meg ofte inspirere av andre, noe de sier, noe de anbefaler, hvordan de er eller bare fordi de gjør noe på en annen måte enn jeg hadde tenkt på. Ikke alltid er det slik at jeg gjør slik som personen jeg blir påvirket av, noen ganger kan jeg kjenne at det ikke passer meg å gjøre det på den måten. Det å være uenig trenger ikke være negativt. Det ville egentlig bli ganske så kjedelig om vi alle var like.

Så hva vil komme her på bloggen fremover. Mye av det samme, små tips og triks, trening, turer og ellers tanker av alle slag. Siden bloggen skrives av bare meg så vil den jo forandre seg ut fra hva jeg er opptatt av. Jeg har nok forandret litt fokus og er veldig nysgjerrig på noen av Østens tradisjoner. Jeg kommer mer tilbake når jeg får landet det litt mer. Jeg har også en fin nyhet å dele om litt, og den kommer også til å påvirke blogginnholdet vil jeg tro.

Så da håper jeg dere vil titte innom her! Jeg kommer til å dele i andre sosiale medier når det er et innlegg her, siden det sannsynligst blir noe mer sporadisk.

Klem Lene Mari

Veien videre #pause

Det er nå på tide å ta en pause, en time-out, og finne ut hva jeg vil. Denne bloggen har fulgt meg i mange år, og vært preget av det jeg har vært opptatt av innen trening. Den har skiftet fra en ren treningsblogg med litt vede siden av til å bli en blogg rettet mer mot hinderløp og med en del annet ved siden av.  Jeg har kost meg masse med bloggen men har kommet dit at jeg tar en pause. Hva som vil skje vide med bloggen vet jeg ikke ennå, sannsynlig kommer jeg til å titte innom når jeg har noe på hjertet jeg gjerne vil utdype litt. Kanskje blir det bare en pause og at jeg gjenopptar en mer regelmessig blogging igjen siden. Det vil tiden vise.

Jeg har vært aktiv innen hinderløp siden sporten kom til Norge i 2013. Det har vært mange oppturer og nedturer. Jeg har hatt tre lengre skadeavbrudd i løpet av denne tiden og kanskje er det det som gjør at jeg nå må tenke litt.  Skadene har ikke vært direkte relatert til hinderløpingen, men har satt meg tilbake. Spesielt løpingen har fått lide, og jeg kjenner nå på en følelse av at jeg ikke kommer noen vei. Nå er ikke jeg noe naturlig løpetalent heller og må jobbe for hver lille skritt i riktig retning (kjennes det ut som i alle fall).

 Jeg lurer derfor på om mitt fokus fremover blir å kose meg med treningen, absolutt ikke på noen måte mase med å prøve å bli raskere. Trene mer allsidig og bruke mer av tiden på den treningen jeg har lyst til. Jeg leker også med tanken om å prøve noe helt nytt, men har ikke helt bestemt meg.

Det blir flere hinderløp på meg, det er sikkert, men veien fremt til sesongen 2018 er ikke bestemt, og den vil være med å avgjøre ambisjonene for løpene.

 

Du finner meg på snapchat og instagram med brukernavn lenemariber, der tar jeg ikke pause. Jeg er også på twitter (samme navn), men er ikke så aktiv der. Og på facebook da! Selvsagt!

 

Vi snakkes!

 

Lene Mari

 

 

Har du løp så har du løpt!

Noen ganger så blir ikke ting som planlagt, men har du løpt så har du løpt! Ferdig snakka!

Noen dager kommer ting i veien for treningen. Ting som jeg både vil og bør prioritere. I går gikk hele dagen min til noe som er viktigere enn trening. Siden dagen ikke ble som jeg hadde tenkt  så var det også flere ting som ikke ble helt som det pleier. Når jeg derfor var klar for en løpetur så oppdaget jeg fleer ting.Hodelykta var tom for strøm, og det var blitt mørkt ute. Min puls- og GPS-klokka var tom for strøm så løpeturen ble uten både fart og puls (noe som egentlig bør være greit ting men som har blitt ent ing jeg er vant til å bruke). Jeg fant heller ingen av de to beltene jeg liker å bruke til å ha telefonen min i og endte med en reserveløsning som ikke er helt god. Men jeg kom meg ut!

 

Når jeg så kom meg avgårde møtte jeg etterhvert på byggegjerde og med beskjed om å benytte grusveien, men i mørket og uten hodelykt fant jeg ingen grusvei (og aner ikke hvor den eventuelt skulle være) så jeg endte med å snu og løpe en helt annen, og kortere, runde enn jeg hadde planlagt.

Jeg hadde tenkt å løpe 8, ganske flate kilometer, men det opp med et sted mellom 4 og 5 kilometer (skulle jeg tror, jeg målte jo ikke siden jeg ikke hadde GPS) og med mange små stigninger. Helt kaos løping egentlig. Men løpt er løp og noen ganger er det alt som betyr noe!

 

Lene Mari

Les mer i arkivet » April 2018 » Mars 2018 » Februar 2018
Lene Mari

Lene Mari

37, Skedsmo

Jeg er en aktiv mamma, som liker å trene og være ute på tur! For kontakt: lenemariber@gmail.com

Bilderesultat for 2xu logo

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker