#livet, #tur og #hinderløp

Noen ganger vandrer bare tankene?

I dag var det slik. Jeg var ute på tur, en rolig tur i skogen. Det handlet ikke om puls eller tempo i dag. Det handlet bare om å bevege seg i terrenget og nyte omgivelsene, lytte til lydene, kjenne på luktene, og la tankene vandre?

Høstsesongen for oss hinderløpere har så vidt startet og allikevel er den mer eller mindre over for min del. Hånda mi har fått seg en trøkk og det er bare å innse at X-Run ryker, Toughest Oslo henger i en tynn tråd og jeg krysser fingrene for at jeg kan gjennomføre Mud Run med familien om 4 uker. Mer enn dette har jeg ikke planlagt for høsten og mer blir det ikke. Selv om det er trist å gå glipp av det meste av løp denne høsten så kjennes det også greit ut. Jeg kjenner at hverken formen eller motivasjonen er helt topp for tiden.  Ikke for det, det hadde sikkert vært gøy å være med på flere løp, spesielt om jeg hadde lagt fra meg alt av ambisjoner og bare kost meg med løpet og alle folka, men det kommer flere muligheter til det.

Årsaken til at jeg synes det er greit er jo at det da kanskje blir noe mer tid til andre ting, som å reise på tur med familien. Det er da jeg kjenner at jeg er der jeg aller helst vil være. Jeg er bare meg, vi er bare sammen og alt er chill. Jeg puster litt roligere og nyter litt mer når vi er på tur. Jeg har på ingen måte tenkt til å slutte med hinderløp, jeg har bare tenkt til å la det ta litt mindre plass for å gi rom til litt mer av andre ting. I alle fall nå i høst.

 

 

Hvordan våren blir vet jeg ikke ennå. Kanskje faller alt på plass og jeg får tid til alt jeg ønsker, kanskje er jeg mer gira på hinderløp en noen gang eller kanskje jeg har funnet meg en hule i fjellet og blitt fjellhulder på heltid..  Det vil tiden vise. Vårsesongen er jo tiden for noen av mine absolutte favorittløp, så noen løp blir det! Det er nok det eneste som er helt sikkert!

Klem Lene Mari

Fiskeprosjekt

Ny tur og nyt prosjekt! Denne gangen fisketur-prosjekt. Jeg har mange gode minner fra fisketurer når jeg var barn, og selv om jeg var glad i å fiske da, i alle fall så lenge tålmodigheten min varte, så er jeg ikke noen ivrig fisker som voksen. Det er jo hyggelig å kunne ta med gutta på noe av det jeg gjorde som barn så derfor pakket vi fiskesakene, plukket opp pappa og reiste på fisketur! Takk og lov at pappa var med, hadde det ikke verdt for det hadde vi lagt igjen masse kroker og det vil vi jo helst ikke gjøre! Hans fiskeferdigheter overgår mine, og disse ferdighetene innebærer også å få løs kroker som fester seg. For de satte seg fast!  De satte seg fast i bunn, de satt seg fast i diverse grener og vannplanter, de satt seg også fast i et par trær på land!

Ganske sikker på at dette var et fiskevak

Ser du hvor den havnet... 

Vi fikk fisket, og vi så faktisk duppen gå under en gang også, men ikke noe fisk på kroken. Det er litt delte meninger om akkurat det, selv pustet jeg litt lettet ut. Som dere skjønner så er jeg ingen ivrig fisker! Dagens fangst begrenset seg til pinner og greiner i diverse størrelser, så helt fangstløst var det ikke. Jeg hadde dessuten med kamera og fikk knipset en hel del bilder! Det ble det en fin tur selv uten fisk på kroken og det er kanskje det viktigste av alt!

Klem Lene Mari

 

Telttur på 1200 moh

Livet er helt klart beste ute!

Vi er glad i å være på tur, og denne gangen tok vi også overnattingen ute. Vi pakket med oss telt, soveposer, liggeunderlag, primus og friskt mot og satte kursen mot fjellet. Vi har nemlig kjøpt oss større telt, og det måtte jo testes. Vi måtte ha større telt. Vi hadde nemlig tremannstelt, og det er for trangt for 4 personer. Det har jeg lært på den harde måten, eller søvnløse måten om du vil. Jeg sov ikke så mye den natten, men det er heldigvis lenge siden nå.

Tilfeldigvis gikk vi ut fra parkeringsplassen samtidig med en annen familie med samme agenda som oss. Så i stedet for 4 stk. som trasket oppover så ble vi plutselig 9 + en firbent som tok følge oppover de fem kilometerne til et lite tjern ca. 1200 moh. På veien oppover så fikk jeg gjort meg mange tanker om dette med sekk og vekt. Jeg trives godt med sekk på ryggen i fjellet, men det er stor forskjell på en tung dagstursekk på 5-10 kilo og en sekk som ligger rett i overkant av 20 kilo. Det gikk greit altså, men den ekstra vekta merket jeg godt på både puls og i beina, så at det ble en del pauser oppover passet meg i grunnen bra.

Vi hadde litt varierende vær på veien opp, men det var når kom frem regnet kom for alvor. Og vinden! Vi fikk opp teltet raskt så vi satt tørt og godt der inne. Minus litt matlaging ute i regnet som Kjell tok seg av, snill som han er. Det ble en tidlig kveld. Hele natten regnet det hakkespetter, og vinden blåse så det ristet i teltet. Vi lå tørt og varmt inn i teltet vi, og når vi våknet opp til blå himmel dagen etter så var det egentlig greit. Det ble litt av opplevelsen kan du si.

Dagen etter var det som nevnt blå himmel, fortsatt kald vind men slik er det nå en gang ofte i fjellheimen og vi hadde ned varme nok klær.  Vi tok turen opp til Bletoppen mens teltet stod til tørk og fikk se den fantastiske utsikten til blant annet Gaustatoppen. Tilbake ved teltet ble det en rask dukkert. Det må man jo når man er på fjellet, spesielt når man er litt tøff i tryne og sier at man skal bade. Det fristet mer når jeg var hjemme i et varmt hus enn år vi stod er oppe på fjellet i den kalde vinden og et fjellvann som, temperaturmessig, ikke innbyr til bading.  Kaldt var det, men har man sagt at man skal så må det gjøres og det er faktisk skikkelig digg etterpå! Når man også får litt varm suppe etterpå så er livet ganske så allright!  

Klem Lene Mari

 

 

Tilbake til hverdagen

Da er ferien over og hverdagen sniker seg innpå. Det er ikke helt hverdag her i huset helt ennå så lenge skolen ikke har startet så er det fortsatt litt feriestengning. Hverdagen ja, på godt og bitte litt vondt. Jeg liker hverdagen jeg, og jeg er opptatt av å like den også for det er tross alt mest hverdager i løpet av året. Ferien er jo unntaket, og selv om det er deilig med ferie så er det mye positivt med hverdagen og gode rutiner også.

Hverdagen for meg inneholder blant annet gode treningsrutiner. Denne sommerenferien har jeg ikke vært så "flink" med treningen. Vi har vært mye aktive så lat har jeg ikke vært i ferien, men treningen min har vært langt under hva jeg pleier. Det bare ble slik, og jeg tror det har vært bra. Det kjennes i alle fall bra ut. Jeg har ikke dårlig samvittighet og jeg føler meg klar for å ta fatt på treningshøsten. Det vil si, jeg har allerede startet for fult ogjen og begynner å nærme meg full treningsuke denne uken. Det også føles bra! Alt til sin tid. Det er en tid for å ta det litt rolig og en tid for å sette i gang igjen!

Så da ønsker jeg hverdagen velkommen tilbake! Det blir fint!

Klem Lene Mari

Tallene fra uka på fjellet

Tallene er telt!

 Da har jeg telt opp og her er tallene fra uke vi hadde på fjellet. Hovedfokuset for denne siste uken var familieturer og maks fjell kos. Allikevel er det gøy å se hvor mye jeg beveget meg denne siste uke.

 

  • Kilometer i fjellet: 57,4
  • Kilometer i fjellet med sekk på ryggen: 42,0
  • Kilometer Løping/jogging: 15,4
  • Samlet høydemeter (oppover): 2445
  • Antall timer ute i friluft: mange og ikke mulig å telle!

Jeg er den i familien som hat de høyeste tallene og jeg må passe på å skryte av det nå for det kommer til å vare. Er det en ting jeg har sviktet litt på, så er det løpingen. 15 kilometer på en uke er langt mindre enn jeg hadde tenkt på forhånd. Det handler jo litt om at gutta begynner å bli så store at vi har vært mye ute på tur. Selv om vi ikke har gått de lengste distansene så har vi vært utrolig mye ute. Det er det viktigste for oss å ha lange, gode pauser med mat og drikke. Det er mye av turen for oss. Etter en hel dag ute så må jeg vel innrømme at det fristet mer med hyttekos enn løpetur. Det er jo tross alt ferie. Hadde fokuset mitt og vårt vært å samle mest mulig kilometer og høydemeter så hadde tallene vært høyere.  

 

 

En ting til jeg sviktet litt på denne siste ferieuken er styrketreningen. 1 økt ble det. Jeg hadde tenkt til mer, men så gikk tiden for det meste til å være ute på tur. Jeg kunne nok ha fått til mer, men så ble det ikke slik den gangen.

 

 

Kan dere forresten gjette hvor langt vi har beveget oss samlet sett alle fire?

  • Antall kilometer: 159,5
  • Høydemeter (oppover): 6835 m

 

Men viktigere:

  • Nye minner: uendelige mange
  • Antall sjokoladebiter på tur: omtrent 1 million
  • Turer med gode en venner: 1 veldig fin en så den telles som 10!
  • Antall pauser med gapahukteltet med varm mat og drikke: 4 (eller var det 5?)
  • Antall fantastiske regnbuer: minst 5
  • Antall fisk fisket: 0 (men vi skal ha for forsøket)
  • Antall bilder tatt: ennå uvisst men mange! 
  • Antall nye planer om nye turer: nok til at vi kunne drevet med tur på heltid det neste året!

Så da betyr egentlig ikke antall kilometer så mye når vi har fått alt dette andre?

Klem Lene Mari

 

Sommer med Harry

Det blir ikke sommer uten Harry!

 

Hver sommer tilbringer jeg  kvalitetstid med Harry. Dette har blitt en tradisjon og noe jeg ser frem til hvert år. Jeg og Harry går langt tilbake og selv om vi har tilbragt tid sammen på flere årstider så er det sommeren som er vår tid. Nå er det ikke bare jeg som tilbringer tid med Harry, jeg kjenner mange, både menn og kvinner som et nært og personlig forhold til denne fyren. Nei, Harry er ikke bare min.



Det gjentar seg hvert år, at jeg sniker meg av gåre for å se hvordan det går med Harry. Kjell Arne finner meg stadig med nesa nede i boka, oppslukt av historien! For det er alltid så spennende! For de av dere som ikke har et like nært forhold til Harry som meg, så kan jeg fortelle at han er hovedpersonen i flere av Jo Nesbø sine kriminalromaner (for det var vel ingen som trodde det var noe annet...?) Jeg har de siste årene spart bøkene til sommerferien, da har jeg enda en ting å glede meg til. Nå er jeg i gang med den siste utgitte boka «Tørst» og jeg er like oppslukt som jeg pleier.




Neste bok på lesesliten min er av en, for meg nyoppdaget forfatter. Jeg leste nemlig boka «Menn som hater ulver» av Lars Lendt forlitt siden og  digget den. Så smart og spennende skrevet, og om et veldig aktuelt tema. En av hovedpersonene i boka, Rino, har potensialet til å kunne bli min nye Harry, om jeg skulle trenger det?  Jeg har derfor kjøpt meg også den første boka til Lendt i denne sjangeren «Den norske pasienten» så da blir det rett fra kvalitetstid med Harry til kvalitetstid med Rino i sommer!

 

God lesning!

 

Klem Lene Mari

2000 meter over havet

En av de tingene vi ville gjøre når vi var på fjellet var å ta en 2000 meter topp.

 

Norge har mange topper over 2000 meter men vi har til gode å ha vært på en av dem. Det er flere grunner til det. En av grunnene er jo at vi har prøvd å tilpasse turene våre til hele familien og enn så lenge har vi derfor valgt andre turer og steder å gå. Denne gangen ble det slik at vi delte oss denne ene dagen, jeg og tiåringen brukte dagen på å nå 2000 meter høyde mens de to andre gjorde andre ting.

Vi hadde to mål for dagen. Det viktigste var å nå 2000 moh, det andre var å bestige Rasletiden med sine 2105 moh. Været var ikke helt på vår side, det kunne vært så mye verre men vi fikk både litt regn og en del vind. Vi hadde med oss godt med klær så turen innover i fjellet gikk veldig fint og vi holdt oss gode og varme. Vi hadde til og med litt å gå på om det skulle trengs. Turen til rasletinden er litt over 8 km. 8 km er godt innafor hva vi kan gå, men i terrenget og med mye stigning så kan det ikke sammenlignes med 8 km på vei.

Vi nådde 2000 meter på Østre Rasletinden, en liten topp litt over 1 kilometer før Rasletinden. Da var vinden såpass sterk, og det var både regn og snø i lufta så da tok jeg som turleder og mamma avgjørelsen på å snu der. Vi ville jo gjerne til toppen men siden vi var bare to og været reiv og slet i kroppen allerede på 2010 moh som vi var så fant jeg rett og slett ut at det var best å snu der. Vi møtte på noen som hadde vært på toppe og kunne fortelle at det var snøstorm der så da var nok avgjørelsen rett. Det er viktig å ha respekt for været i fjellet, og det er som kjent, ingen skam å snu.

På vei nedover viste det seg den mest fantastiske regnbuen jeg har sett. Regnbuer er vanskelig å få fanget på kamera, de er alltid finere IRL, men dere ser kanskje hvor magisk det var. Det er utsikten sin å spise nistepakke til det tenker jeg!

Vi nådde et av to mål den dagen og siden det var det været det var så var vi fornøyde. Det er klart vi skal nå Rasletinden også, men det må bli en annen gang. Det var litt rart for meg å ta med bare eldstemann på tur, vi pleier jo å være alle fire. Det var veldig koselig altså, å være bare oss to på tur i fjellheimen.

Klem Lene Mari

Bergen!

Med bare 3 dager i Bergen må man prioritere! Hva skal vi se og hva skal vi gjøre?



Vi valgte å bruke dagene på å se det noe av det som er typisk for Bergen. Jeg liker egentlig å finne litt annerledes ting å se og gjøre, men siden det var vår første skikkelige tur til Bergen så var det en del ting vi følte vi burde se. Vi tok med oss sommeren til Bergen vi. Vi var forberedt på både regn og ruskevær, men endte opp med å ha nydelig sommervær helt fra vi kom og til vi reiste. Det varmer enn vi hadde regnet med!

Første dagen tok vi turen til Akvariet, det hører jo med når man reiser til Bergen med barn og koste oss med å titte på alt de har der. Vi fikk også med oss to filmer som ble vist i kinosalen, og fikk lære om både Galapagos øyene og spekkhoggeren. Dette er jo lett å la seg underholde på et slikt sted, men for meg er det viktig at slike parker også har et annet fokus. Akvariet er veldig opptatt av dyrevelferd og vi fikk høre litt om hvordan de trener sjøløvene og selene sine, detgjreø på dyrenes premisser og uten noen form for straff eller tvang. Ville de ikke trene en dag, så ble det ikke noe trening, så enkelt er det.   Akvariet er med i bevaringsarbeid for filippinske krokodiller! Det er en sky og ufarlig krodilleart, men er utrydningstruet. Noe av årsaken kan vøre at den lever side om side med den store og farlige saltvannskrodillen og at menneskene derfor er redde for dem (kilde www. akvariet.no)




Akvariet har også fokus på miljøet og har fokus på problemer med plast i havene. Viste du at det er funnet så mange som 119 korker i en albatross?




Dag to og Ulriken stod på planen. Ulriken er det høyete av de syv fjellene rundt Bergen og var derfor på to.do listen vår. Vi hadde bestemt oss for å gå opp og ta taubanen ned. Det ble en fin tur oppover. Ved veiskille der man kunne velge mellom bratt stigning med trapp deler av veien og en den vesentlig lenger veien rundt var det enstemmig vedtatt å ta turen rundt. Til min store glede, da det var langt flere som gikk den andre. Vi går jo ikke til Ulriken og tror vi skal være de enste, men personlig synes jeg det er godt med litt mindre folk når jeg skal på tur. Vi fikk en fin tur oppvoer, et gjørmeplump med påfølgende vasking av sko og shorts (!)på veien riktignok men det er nå en gang slikt som skjer. På toppen ble vi belønnet med en fanatiske utsikt, lunch og litt leking i tufteparken og hinderbanen (bare for barn den da tror jeg) der oppe. Taubanen ned og bussen hjem!












Dag tre og siste dagen vår i Bergen og vi måtte ha med oss Fløibanen og Fløyen. Jeg følte meg litt fanget i en turistfella i køen inn til Fløibanen, men man kan jo ikke ha vært i Bergen uten å ha sett utsikten fra Fløyen. Utsikten kan man ikke klage på, både på turen oppover og på toppen var det en fantastisk utsikt over Bergen. På toppen er det turveier, klatreløyper for barna, kafeer, kanopasling utsiktspunkter, muligheter for både terrengsykling og klatrepark. Det er godt tilrettelagt og gjort lett tilgjengelig. Det er et veldig fint område og gutta koste seg masse. Det gjorde vi voksne også, selv om jeg personlig liker litt mer øde fjelltopper. Nå er det jo også digg å ha det litt lettvint og tilrettelagt, litt av alt er en fin ting.
















I tillegg fikk vi med oss både Bryggen, fiskemarkedet, Bergenhus (så vidt) og Den Blå Stein  for å nvne noe. Bergen, du er fin! Vi kommer tilbake!

 



 

Klem Lene Mari

De små ting # hotellLuksus

Det er mye bra med å bo på hotell, det er hotell frokost og  det er oppredde senger. Den beste tingen med hotell er dog  noe helt annet, I alle fall for meg. Det er nemlig å kunne ta med seg en god bok og  legge seg tidlig uten å dårlig samvittighet for alt jeg i steden kunne eller burde ha gjort!

Klem fra Lene Mari

Snart vinter? #bakkeintervaller

Det er jo nesten så man begynner å vente på vinteren!



Jeg vet ikke jeg, om jeg føler meg mest flink eller mest gal når jeg peser meg oppover alpinbakker på sommerstid mens jeg desperat sloss mot myggen...  Det er jo nesten så jeg lengter til vinteren igjen, da alpinbakkene er dekket av snø og istedenfor å prøve, så godt jeg kan, å løpe oppover, så kan jeg suse nedover med vinden i håret. Det som stikker utenfor hjelmen så klart! Jeg har alltid hjelm! Når jeg står nedover, ikke når jeg løper oppover... kanskje jeg egentlig  burde ha brukt hjelm oppover også, snubolefot som jeg er...

 



Neida, bakkeintervaller er ikke SÅ ille egentlig, men noen dager er tyngre enn andre. Det er på disse tunge dagene jeg kan ta meg i å lure på hva jeg egentlig driver med. Bakkeintervaller er god trening og en fin måte å variere løpingen på. Det MÅ nødvendigvis ikke være en alpinbakke heller, det finnes mange andre bakker som fungerer like bra. Jeg veksler litt, men en av fordelene med alpinbakker er at det ikke er trafikk. Jeg er nemlig helt avhengig av å ha musikk når jeg løper intervaller, og da er det helt klart en fordel at det ikke er så mye trafikk. En anen fordel er at det er lett å holde fokus på det du skal, nemlig å bevege deg oppover. Utsikten pleier også å være en bonus. 

Så, møtes vi i bakken?

Klem Lene Mari

 

Days like these....

Noen dager er litt magiske!



Det trenger ikke være de dagen man gjør mest, eller opplever de mest spennene tingene. Noen ganger er det ikle så mye som skal til.






I går tok vi med kanoen vår på tur igjen. Utrolig hvor stille og behagelig lyden av årene i vannet kan være. Vi gikk i land på en helt "øde" øy, spiste, badet og koste oss. Jeg kunne jo ha skrytet på meg å ha med hjemmelaget og godt planlagt piknikkurv, men sannheten er at vi reiste innom butikken på veien og rasket med oss litt polarbrød og pålegg. Det holder det! Altså, det er veldig hyggelig å kunne planlegge og forberede det litt mer, men poenget er bare at det ikke er nødvendig å gjøre det for å få en fin tur. Polarbrød med leverpostei smaker nemlig helt utmerket når det spises ute i vakre omgivelser sammen med de man bryr seg aller mest om.






Vi har fått en utfordring når det kommer plasseringen i kanoen da. Det er nemlig slik at både jeg og Kjell Arne trives best bak i kanoen. Den som sitter bak er jo den som styrer retningen. Mon tro hva det sier om oss at vi begge vil styre? Jeg fikk i alle fall god plassen på vei tilbake, og Kjell Arne fikk plassen midt i kanoen mens gutta bytte på å padle foran. Det gikk ikke så fort og kanoen gikk langt fra snorrett, men siden jeg bestemte kunne vi kjøre innom alle vaniljene vi så (nesten). Jeg er nok hakket mer fasinert av vannliljer enn resten av gjengen, selv om smågutta, til en viss grad, deler min fasinasjon.






Kjell Arne fikk da fotoansvaret, og han tok seriøst! Han tok til og med noen selfier, og det er noe han har et svært anstrengt forhold til. Så når han gjør det, riktignok på oppfordring, så setter jeg stor pris på det. Det er nemlig godt utenfor hans komfortsone!





Klem Lene Mari

Når får det være nok

Nå er det nok med late dager i solen... Nei da, det blir nok fortsatt noen rolige dager men det er på tide å finne tilbake til noen av de av de gode treningsrutinene.

 


Livet i en lazy bag....

 

Det har vært både godt og nyttig med noen dager pause og jeg har kost meg masse men jeg kjenner at jeg har det bedre om jeg får inn noen treningsøkter også. Det fører så mye mer med seg enn selve treningen, jeg sover bedre, jeg spiser bedre og er regelmessig og ikke minst er det en ekstra boost for humøret. Hvorvidt jeg får til normale treningsuker eller ikke gjenstår å se, ferie er jo unntakstilstand, men noen økter fremover bør ikke være noe problem. Om jeg ikke får trent «normalt» så er det jo en fin anledning til å trene litt alternativt. Jeg er i alle fall en person som trenger variasjon for å holde på motivasjonen over lang tid.


En svømmeselfie faktisk =) 



Så langt kan jeg krysse av for en styrkeøkt og en 6 km løpetur. Ryggen trenger litt service så jeg har tatt det rolig så langt. Typisk nok så protesterer den litt, (men bare litt altså) nå som jeg har tatt det så rolig på treningsfronten. Er det et tegn monn tro? Neida, mest tilfeldigheter tenker jeg, men sant nok så blir den bare bedre nå som jeg er litt i gang igjen.

 

Jeg kjenner at jeg gleder meg til treningen fremover også, det er jo en av de tingene som er positivt med noen dager pause. Jeg ser for meg noen fine styrkeøkter og løpeturer i fine omgivelser. Det blir så bra!

 

Klem Lene Mari

 

Dagens lille, store utflukt

Vi hadde ikke planlagt noen utflukt i dag, men det ble det.



Vi kom hjem med nattoget fra Bergen i dag tidlig, og selv om de fleste av oss sov greit i sovekupeen så er det ikke helt det samme som å sove hjemme i sengen sin. Så etter en liten høneblund for oss voksne når vi kom hjem bestemte vi oss for å reise inn for å SE på en kano vi vurderte om kunne være noe for oss. Vi har nemlig tenkt på det at kanskje en kano kunne være noe for oss. Det endte, selvfølgelig, med at vi kjørte derfra med kano på taket. Noe annet hadde jo vært rart ? Når vi først har fått oss kano så måtte vi jo selvsagt teste den, at den flyter og slikt mener jeg ? Så da ble det en liten kanotur!

 







 

Kanoen fløyt (selvsagt), vi kantret ikke (heldigvis), vannet var stille og fiske vaket. En liten frosk skremte vettet av meg på vei ned til vannet, men utenom det forgikk alt stille og rolig.  Vi gleder oss til flere turer fremover.

Klem Lene Mari

Bergen! Du er fin!

Byferie i Bergen er ikke så dumt altså, spesielt når vi har hatt så fint vær.  Regner det i Bergen sier du? Det kan vi ikke bekrefte!



 

Klem Lene Mari

Ninja-ferie

 

Hvordan kick-starte ferien? Reise til Farm Ninja Challenge for eksempel!



Første dag i ferien og vi reiser på road trip til Rakkestad. Om man skal være pirkete så startet jo ikke ferien min før i dag egentlig, og om tur/retur Rakkestad kvalifiserer som road trip er jeg litt usikker på, men la oss nå ikke henge oss opp i slike detaljer. Poenget er rett og slett at vi tok turen for trene på Farm Ninja Challenge.



 

Farm Ninja Challenge er en låve hvor en meget OCT interessert mann ved navn Bjarte har bygget opp mange av de typiske OCR hindrene. Det utvides stadig og fra jeg var er sist har det dukket opp flere nye hindre. UFO?en for eksempel, som er taukaltring men med en «UFO» festet på tauet som du må forbi før du klatrer til toppen og over stokken tauet er festet i. Lett som en plett? eller ikke helt. Den ufo greia gjør det ganske så mye vanskeligere enn om den ikke hadde vært der.




Min strategi når jeg trener her er å trene på en blanding av det jeg mestrer og det jeg ikke mestrer. Dette er nemlig et sted med mange vanskelig hindre. Det er helt supert å ha et sted å kunne trene på de vanskelige hindrene man ikke får trent på så lett, men det er ingen grunn til å føle seg dum om man ikke får til så mye som du skulle ønske de første gangene. Selv har jeg brukt lang tid på å få til noen av tingene, men med trening og standhaftighet så løsner det litt etter litt. I dag for eksempel satt veggen. Jeg har vært så nære så mange ganger men ikke fått nok tak på toppen til å bli hengene. I dag satt den! To ganger! Det er en deilig følelse!


Mulig det ligger litt i familien. 3 av 4 i samme tau... 

 


Mye råere enn mora si! 
 

Om du vil teste så kan du søke opp Farm Ninja Challenge på facebook (HER) enten om du vil trene til hinderløp (OCR), ha en annerledes treningsøkt eller bare for å ha det gøy!

Klem Lene Mari

Ting jeg liker #5 badhånkle med hette

 

Husker du de håndklærne du hadde som barn? De du kunne tre over hodet og med hette? Jeg hadde i alle fall et slikt, og gutta mine har hatt de i flere varianter. Skikkelige praktiske de der. Visste du at de også finnes til voksne?

 

 

Det er Dryrobe som har laget dem og de er nok laget mest for typiske vannaktiviteter. Om bading med barna på en typisk norsk sommerdag var det de hadde i tankene tviler jeg på, men jeg kan lov deg at de passer perfekt. Lett å ta på gutta så de for varmen, lett å ta på for å få varmen selv og skiftingen går lett under en slik. Ikke noe mer forsøk på akrobatiske bevegelser men man desperat prøver å holde det vanlige håndkle på rett plass.

 

 

 

Jeg har ikke funnet de i Norge men det kan bestilles fra UK.

 

Klem Lene Mari

 

 

 

 

Loading feriemodus...

 

Feriemodusen er ikke langt unna! Det er ikke ferie helt ennå, men det nærmer seg!

 



Det jeg gleder meg mest til med ferien er tid. Det å tid sammen med familien. Hverdagen er til tider hektisk, det er mye som skal gjøres. Alle har vi planer og aktiviteter. Det er jobb, skole og lekser. Middager skal planlegges og klær skal vaskes. Vekkeklokkene ringer tidlig de fleste dagene i uken, og dagene og ukene liksom flyr unna. Dette er ikke ment som klaging for hverdagene er også fine, det er bare det at jeg nå ser frem litt roligere dager. Dager vi kan være enda litt mer sammen!

 

Lene Mari

 

 

Økt med familien

Hva passer vel bedre på en lørdag enn å ta en sirkeløkt med familien? Det er kanskje mye annet man kan gjøre en lørdag ettermiddag midt på sommeren (jeg kan faktisk komme på ganske så  mye), men når jeg har igjen en økt og jeg får selskap av to av favorittgutta mine så blir i alle fall jeg happy. Så lenge det varer, for når man har med seg spreke folk på trening så må det jobbes!



 

Vi kjørte altså en enkel sirkeløkt, mye kroppsvekt og litt med kettlebells. Litt teknikktrening of oppvarming og vi satt i gang med 5 runder med dette

  • 20 oppende utfall
  • 10 kettlebell markløft
  • 20 kettlebell swings a
  • 10 clean and snatch
  • 40 mountain climbers
  • 10 push-ups
  • 20 sit ups

Clean and snatch er jo en noe teknisk øvelse og kan med fordel byttes til en enklere skulderøvelse om du ikke er kjent med den. Jeg vurderte det, men siden gutta er flinke pluss at vi gikk gjennom øvelsen før vi startet samt at de kjørte med ganske lette vekter så beholdt vi den. Jeg derimot kjørte ikke med så lett vekter. Hva som er lett vekt er jo et relativt begrep, men i en sirkel og med 10 x 5 reptisjoner så er ikke 12 kilo lett for meg. Innfor, men ikke lett. Jeg måtte jobbe litt der mot slutten på de 2-3 siste rundene. Når det i tillegg var 10x 5 med pushups så fikk tricepsen min kjørt seg.

 


Ikke bare jeg som måtte jobbe litt


Planke challenge hadde vi også, og jeg tapte soleklart. Jeg ble nemlig så svimmel (noen andre som blir det når de står lenge i planke?) og måtte gi meg etter så vidt over et minutt. Vinneren, er en råtass i en alder av bare 10 år og klokka inn på 5 minutter og 20 sekunder. Jeg bøyer meg i hatten, støvet og alt det der.

Litt tid til apestreker ble det også!



 

En effektiv lørdag ettermiddag og lørdagskosen smakte ekstra godt etterpå!

Klem Lene Mari

 

 

#sirkeltrening #trening #sommertrening 

Sommerintervaller

Dersom intervaller inne på mølla ikke frister nå på sommeren ar jeg et tips til hvordan enkelt gjøre en vanlig løpetur ute om til intervaller.

Det finnes mange måte rå løpe intervaller på, og hva som er best er sikkert vanskelig å bli enige om. I mitt hode er det som fungerer for akkurat DEG det beste for deg. Et treningsprogram som er optimalisert og tilpasset er ikke verdt noen ting om jobben faktisk ikke gjøres. Jeg tar ofte utgangspunkt i hva jeg har mulighet til å få til i løpet av en uke. Det er mange hensyn å ta og jeg har vel innsett for lenge siden at jeg ikke får trent optimalt, men jeg gjør det jeg får til. Så er jeg fornøyd med det.



 

Det jeg har gjort litt av i det siste er å løpe avstandsintervaller. Jeg har en strekke jeg ofte løper på 8 km som er flat og her har jeg kjørt litt forskjellige intervaller, nå sist en kort variant.

 

Økten så slik ut:

  • 1 km oppvarming
  • 100 meter aktiv pause (gå)
  • 400 meter løp
    • Gjentok dette i 6 km, altså 12 intervaller)
  • 1 km nedjogg

Her er det jo bare å variere og tilapasse økten. Jeg har også ofte kjørt denne økten med 200 meter aktiv pause og 800 meter løp (x6 eller x4)), men her er det jo bare å velge hva som passer best. Ingenting i veien for å kjøre lenger intervaller heller, hva med 1500 meter løp og 500 meter aktiv pause? Eller omvendt om du er i en fase hvor du driver tilvenning til løping. Hvor langt, fort  og mange du løper kan tilpasser du jo lett. Poenget er bare at du kan kjøre intervaller/tempovekslinger på en enkel måte ute, forutsatt at du løper med klokke slik at du kan måle avstanden da selvsagt.


Huskelista på armen! 

 

Det enkel er ofte det beste, og det er derfor jeg velger enkle kombinasjoner og runde tall, men for all del, om du vil løpe 850 + 250 så er det ikke noe i veien for det. Det er kanskje bare jeg som liker å ha det enklest mulig når jeg trener?

 

Klem Lene Mari 

 

 

#løping #intervaller #trening 

Fokus i sommer

Fokuset i sommer blir rett og slett å få kropp og hode til å samarbeide.



Sykdomsperioden i våret har virkelig satt meg tilbake, selv om det meste går rett vei nå så er jeg ikke der jeg var eller vil være formmessig. Stryken er jeg ok i rute med, men kondisjonsbiten henger igjen. Jeg kan rett og slett ikke presse så mye her før det begynner å bytte. Jeg har ikke så mye å gi rett og slett. Jeg skulle ønske jeg hadde gjort ting annerledes i våres. Jeg trodde jo jeg gjorde det rette da, men sett i ettertid så har jeg nok ikke gjort det riktige. Helt sikker kan man jo aldri være.



 

Planen for i sommer blir derfor å ta det rolig, lytte til kroppen og håpe på en forsiktig progresjon.  Jeg tror rett og slett ikke det er tiden for å bare kjøre på. Derfor ble ikke langturen i går en skikkelig langtur, men en rolig 6 kilometers tur, på små stier og med mye bakker. Mye løping, mye rask gang og litt midt i mellom. Godt for hodet å komme seg ut i skogen! Jeg stresset ikke med hverken fart eller soner men tok det som jeg følte for. Slåss litt med myggen gjorde jeg også på veien, men det var vel som forventet...  Så ble jeg i alle fall ikke ensom =) 

Klem Lene Mari

Dette er hvorfor

Hvis du lurer på hvorfor du så lett blir hekta på hinderløp så finn du varhet på bildet her! Du blir så glad av det!



Bildet er fra Bootcamp Hønefoss sitt hinderløp: Bootcamp Survivor. Her har Foto Moije rett og slett fanget et øyeblikk av gjørmete lykke!

 

Klem Lene Mari


 

Bilder fra familieløpet Chicken Race

Så kom det flere bilder...

 .. og jeg ble ikke skuffa!

 

Etter at jeg skrev innlegget om Chicken Race så kom det flere bilder fra barneløpet tatt av selveste Foto Mojie! Det er mange dyktige fotografer der ute men Foto Mojie er en av de beste. Han er både en fanatisk hyggelig fyr og en veldig dyktig fotograf. Han kjenner OCR sporten godt og er god på å finne vinklinger og motiver. Det er virkelig gøy å se bildene han tar, og om du ikke allerede har tatt en titt på bildene hans så vi jeg anbefale deg at du gjør det. Du finner han på facebook HER og på instagram: Foto Moije HER.  Flere bilder finner du på Bootcamp Hønefoss sine facebooksider HER.

 


Minsten i aksjon. Foto: Foto Moije

 


Bæring er nesten obligatorisk i hinderløp! Foto: Foto Moije

 


Foto: Foto Moije



Hinderløpsporten handler om å hjelpe hverandre Foto: Foto Moije

 



 

Over hinder! 


Et aldri så lite blinkskudd her.. Jeg vet ikke hva som gjorde at jeg ser slik ut, det her var tross alt på familieløpet, men at det var et eller annet jeg ikke var helt fornøyd med er ikke så vanskelig å se. Slik er det når man har et ansikt hvor alt av følelser bare lyser. Pokerfjes da du, har ikke det jeg. Foto: Foto Moije

 

 

Klem fra Lene Mari 

 

Alle gode ting er tre: familieløp, OCR og Bryllup!

Hønefoss, nærmere bestemt Helgelandsmoen er stedet å være! På lørdag var det ikke mindre enn tre store happeninger, det var familieløpet Chicken Race, det var Bootcamp Survivor og det var hinderløpbryllup for Camilla og Tim. Kan det bli bedre?

Chicken Race er altså barne- og familieløpet på 2 km og vi stilte selvfølgelig til start alle fire. En av mange ting som imponerer med arrangementet er at Bootcamp Hønefoss klarer å kombinere familiedag med vanlig hinderløp, uten at det går ut over noen av delene. Gutta løp, krabbet og bar gjennom løypa og gikk i mål og fikk sin velfortjente medalje rundt halsen. Alle som var med å gjøre dette løpet til en god opplevelse fortjener virkelig en god klem! Alt fra maskoter, funksjonerer i løypa (de er det mange av og de hjelper og løfter alle som trenger det), fotografer og alle de som har verdt med å planlegge dette. Dette er så bra!

Vi var litt dårlige på å få bilder fra barneløpet denne gangen! Neste gang ,å vi ha en bedre plan! Fotograf Iain Galston/arrangør
 

Bootcamp Survivor var neste happening og der var det bare jeg som stilte til start, og jeg stilte opp på 8 km (du kan velge mellom 5 kilometer). Igjen imponerer Bootcamp Hønefoss! For et løp, med masse hindre (et sted mellom 80 og 90 mener jeg å ha lest), masse gjørme, godt med funksjonerer ute i løypa. Det var vel flere som fikk seg en overraskelse når vi kom til dekkbæringen og fikk fortalt at den var 3 kilometer (!) lang. Selv var jeg heldig og fikk plukket med meg et lite dekk, men etter å ha lagt det fra meg ved første hindre lå det ikke der, bare en litt større variant. Det samme  skjedde etetr endre hinder med dekk, så jeg endte opp med et helt vanlig (kanskje til og med et litt stort) dekk det meste av runden. Jeg har funnet ut at det er karma som straffer meg for å prøve å gjøre det lett for meg slev? ;)


Fotograf Tommy Olsen/ arrangør


Fotograf Tommy Olsen/ arrangør



 

Et annet og unikt hinder i hinderløpsammenhengen er hinderet de har på elva, nemlig Ring Challenge. Her lå jeg og kaver som en hval på land i fjor så da var det gøy å faktisk å få det ok til i år. Jeg passerte til og med noen der, i fjor var det nemlig en haug med folk som passerte meg. Dette hinderet er langt og slitsomt, selv med betydelig forbedret teknikk så kjenner man det godt i armene når man er (trygt) over. Jeg digger dette hinderet, og jeg digger det mer i år enn i fjor naturligvis.


Fotograf: Egil Toft /arrangør

 

Det var også noen nye hindre i år. Riggen var gjort kjent på sosiale medier. En morsom variant av diverse henger elementer, tau og bildekk. Det er en, for de fleste, krevende rigg, og jeg ble helt stuck på det første dekket og kom meg ikke videre. Da ble det 30 burpees i stede da, takk for det! I ettertid skulle jeg kanskje ønske jeg hadde prøvd litt er og har tenkt på en variant jeg kunne ja prøvd, det var bare det at jeg ikke kom på det når jeg hang der og dingla? he he



 



Kort oppsummert så er jeg fornøyd med eget løp. Jeg presset ikke på løpingen i det hele tatt og løp mitt løp ut fra dagsformen. Alle hindrene, med to unntak gikk unna og jeg sitter igjen med en god opplevelse. For meg er det også viktig å sitte igjen med god samvittighet. Det er mulig å jukse på hindrene på detet type løp, det er mulig å snike seg unna noen burpees og det gjøres. Alle for gjøre det som er rett for dem (jeg dømmer ingen) men for meg smaker medaljen helt klart bedre med god samvittighet. Det er så mye som kan skrives og nevnes men om jeg skal trekke frem to detaljer så er det den gjennomførte miltærstilen de har på dagen, fra ammolager (salgstelt), uniformene, war zone som vi var gjennom og flyalarmen som gikk et minutt før hver start! Det gjør noe for opplevelsen at det er så gjennomført! Så en liten detalj til, de hadde like medaljer på Chicken Race (2 km) og Bootcamp Survivor (578 km) men båndene var forskjellige på medaljene! Tommel opp for slike detaljer! Så må det også nevnes at de hadde to forskjellig nivåer på rampa, noe som gjør at det er lang flere som kan greie den men at de som vil ha det vanskeligere også får det.



 



 

Til siste, men ikke minst så var det duket for Norges første hinderløpsbryllup! Camilla og Tim gav hverandre sitt ja (eller var det OH YES) på løpsarenaen. Et bryllups som fant sted i det miljøet som var med å føre de sammen (om jeg ikke tar feil). Disse to hadde nok møttes uansett altså, de er som skapt for hverandre. Gratulerer så mye med bryllupsdagen Camilla og Tim. Det var en ære og få lov til å overvære seremonien. Jeg er så glad på deres vegne!


Fotograf Iain Galston /arrangør

Vi måtte snike oss av ganske så tidlig på kvelden og fikk dessverre ikke vært så lenge som vi hadde ønsket. Det begynte å bli mange timer siden vi reiste hjemmefra og når beina var slitne og søskenkjærligheten begynte å vise seg på diverse måter var det på tide og takke for seg!



 

Takk for en super dag for hele familien Bootcamp Hønefoss! Hjertelig tillykke med dagen og kjærligheten Camilla og Tim!  

 

Klem Lene Mari 

 

 

#OCR #hinderløp #sport #bryllup 

Du herlige søndag

Noen ganger er en rolig søndag det beste du kan ha!

 

For en deilig dag, og til en forandring har vi ikke gjort så mye. Vi har hatt en rolig søndag og tusla rundt hjemme og ordnet litt småting og vært på en liten sykkeltur for å kjøpe is.  Akkurat det vi trengte etter en meget begivenhetsrik lørdag (som jeg selvfølgelig skal fortelle om siden). Jeg burde kanskje ha ryddet litt mer, vasket litt mer men vet du hva, det kan jeg faktisk også gjøre i morgen.

Klem Lene Mari

To sorte belter og et rødt!

Det tok litt tid før jeg klarte å skrive om forrige lørdag. Jeg måtte rett og slett fordøye det litt først, selv om dagen overhode ikke handlet om meg. Det var nemlig dagen for ikke bare en, men to sortbeltegraderinger i taekwondo pluss en gradering opp til rødt! Mammahjertet fikk kjørt seg denne dagen!




Et sort belte er ikke noen du får, det er noe du må gjøre det fortjent til. Et sort belte er ikke noen du har, det er noe du er. Jeg vet hva som ligger bak disse beltene av både engasjement og treningstimer.   Det er mye som skal på plass før en sortbeltegradering. Jeg har fått lov til å følge reisen deres fra hvitt belte til sort belte. Jeg er så uendelig stolt over at de begge har gjort seg fortjent til sort belte på Tong Il!

Det var en annen gutt som startet på Tong Il for noen år tilbake. Den gangen var han en liten gutt som synes det var trygt å holde mammaen sin i hånda og som synes Taekwondo så spennende ut men også litt skummelt. Fra den dagen og frem til i dag mange har det vært mange treningstimer og mye jobb. Det ligger også en voldsom utvikling, både teknisk og som menneske. Det kom en liten tåre i øyekroken når han ble ropt opp for å ta imot beltet sitt. Det er en stolt gutt som knyter på seg pombelte på treninger nå og jeg er en like stolt mamma.





 

Kjell Arne var også oppe til sin sortbeltegardering! Det er vel ikke til å stikke under en stol og jeg også er en veldig stolt kone og det var med klump i halsen jeg så at han også fikk sitt belte. Naturlig nok ble det mye fokus på de sorte beltene denne dagen, men minsten var altså opp og fikk sitt røde beltet han også. Det er ikke dårlig det heller altså.





 

Sortbelte er på mange måter målet når man starter, og allikevel har reisen så vidt startet! Jeg gleder meg til fortsettelsen =)

Klem Lene Mari

 

Ting jeg liker #5 favoritt drikkeflasker

Fordi gode tips er ment for å deles og fordi det enkle ofte er det beste. 

 



Hvor ofte bruker du drikkeflsker? Vi bruker det flere ganger om dagen her i huset. Det ligger drikkeflaske i skolesekkene, de er med på trening, vi har det med når vi er ute på tur og de er kjekke å ha i bilen og jobben for å nevne noe. En drikkeflaske er bare en drikkeflaske, men når det ikke fungerer så er det en kilde til irritasjon. Hvem har vel ikke en eller annen gang åpnet sekken eller bagen for å finne at alt oppi er klissvått fordi drikkefalske ikke har vært tett? Jeg har ikke tall på hvor mange ganger det har det skjedd meg... #likerikke




Jeg har kommet fem til at det enkle er det beste og har vært på jakt etter gode flaske med skrukork en stund, og har fått en helt ny favoritt. Disse flaskene er fra Camelbak og finnes i litt diverse farger og størrelser.

 



 

Det er flere ting som gjør at det har blitt min nye favoritt til hele familien. Skrukorken er den ene. Det gjør at flaska er tett! Korken er dessuten festet på flaska som gjør at den ikke er så lett å miste. Jeg fortrekker dessuten ofte vanlig tut fremfor sportscap om jeg kan velge (men noen få unntak), mye bedre å drikke av synes jeg.  De er lette å rengjøre er og det kan jeg ikke si om alle flasker! De har dessuten stort hull på toppen som gjør de lette å fylle både med vann og andre ting når det trengs. Mine soleklare favoritter for tiden!



 

Dette er altså IKKE sponsa produkter hvis noen skulle lure, men kjøpt og betalt helt selv =) 

Lene Mari

 

Hei på deg mandag

 

I dag var det bare skogen, stiene og meg. Det passer perfekt med en rolig langtur etter jobbehelg. Både tankene og kroppen har godt av lufteturen. Ikke noe stress, puls i lave soner og en sol som varmer. Det er en god start på mandagen!





 

 

 

Klem Lene Mari

Formen og neste løp <3

Jeg kan krysse av for en full treningsuke denne uken og det smaker godt. Eller, full treningsuke i antall økter. Når det gjelder intensitet så er jeg ikke helt tilbake. Jeg mangler et gir, eller motoren har ikke full effekt om dere skjønner hva jeg mener. Det er nok, dessverre, en naturlig konsekvens av å ha sloss mot virus i flere uker og ikke klart å holde seg ro. Det bedrer seg nok.

Jeg er kanskje ikke så rask for tiden men jeg slår denne fyren 
 

 

Når det først har blitt slik så har jeg lagt alle ambisjoner om tid og plasseringer på Bootcamp Survivor til side. Ikke for at jeg noen gang har ambisjoner om topplasseringer (jeg ser mine begrensninger), men når formen sitter så liker jeg å føle at jeg leverer et bra løp. Nå handler hinderløp om så mye mer en tiden i mål og mine ambisjoner denne gangen er å nyte det maksimalt. DET er jeg nemlig gode på. Jeg ser på løypekartet de har lagt ut det blir mange (virkelig mange) hindre, og det liker vi.

Nå er det jo så mye mer som skal skje på lørdagen også. Den kommer til å bli stappfull med hyggelige ting og vi kommer til å ta med oss å mange minner. Starten min på 8 km er kanskje det minst viktige som skjer den dagen. Først av alt er det jo familieløpet Chicken Race  og der stille vi selvfølgelig hele familien. Vi kommer til å tilbringe dagen og kvelden sammen med mange nye og gamle venner i hinderløpmiljøet og det i seg selv er fantastisk. Sist, men definitivt ikke minst, så blir det bryllup! Camilla og Tim gifter seg etter løpet og bryllupsfesten arrangeres på området! Høres ikke det ut som en lørdag vi kommer til å huske lenge så vet ikke jeg!


TB fra Chicken Race 2016

 

Vi  overlater til Camilla og Tim å vinne banketten , tross alt er jo de som er de store vinnerne denne dagen! Hurra for kjærligheten!

Klem Lene Mari

Dekket og meg

Denne uken har så langt blant annet blitt brukt til å bli venner med et gammel bildekk! Det er nemlig ikke så lenge til Bottcamp Hønefoss skal ha løpene sine og jeg vet de er glad i dekk der oppe. Så jeg tenkte jeg kunne tilbringe litt sammen med dekkene min frem til da. Det kan jo ikke skade! 



 

Jeg hentet meg et dekk til på mandag. Jeg ønsket meg nemlig et litt større (men fremdeles vanlig bildekk). Dekk er forresten et veldig godt eksempel på at man ikke trenger å bruke masse penger på treningsutstyr. Du kommer langt med bildekk og litt oppfinnsomhet. Jeg syns det er kult å trene med dekk, jeg liker ting som ujålete. Det enkle er ofte det beste =)



 

Så langt har det fått fungere som vekt på litt statisk styrke, jeg har prøvd meg på noen burpees med dekket og det fikk være med meg på en liten gå/jogge tur. Jeg fikk vel noen blikk når jeg var ute på tur, det er vel ikke alle som synes det er naturlig å tusle rundt med et dekk over skulderen ? hehe. Stort sett synes jeg folk virker nysgjerrige. De jeg har snakket med er hyggelige og lurer for det meste på hva jeg trener til. Noen tenker sikkert også at det er galskap, men hvem vil vel være som alle andre hele tiden?

 

Jeg kommer til å fortsette å trene med dekkene mine jeg. Det gjør det enkelt å variere øktene mine og jeg liker variasjon!

 

Klem Lene Mari

Skogen <3

Det er en stund siden sist løpeturen ble lagt til skogens stier. Jeg tror faktisk at det kan være så mye som en måned siden. Først tråkket jeg jo over så jeg tenkte å ikke utfordre i terrenget før den ble helt bra også fikk jeg jo dette viruset som satte meg ut av spill i over tre uker. Tre lange uker! Nå er jeg imidlertid tilbake!



I dag løp jeg altså i skogen igjen, og det er det beste stedet å løpe. Helt klart. Selv om jeg gikk u bakken ikke bare en, men to ganger i dag, i tillegg til å plumpe skikkelig tre ganger. Skogen serverte nemlig gjørmete, våte og glatte stier i dag men jeg gidder ikke en gang å klage på det. Noe ansvar må jeg nok også ta selv... for så vanskelig forhold var det ikke at jeg bare kan skylde på det.

Plump nummer 1!




 

Jeg skvatt så jeg holdt på tisse i bukse i dag også når jeg plutselig så en orm. Jeg vet at de er der, og jeg bryr meg ikke men jeg har ikke noe stort behov for å SE dem om du skjønner hva jeg mener?  Den stakkars ormen var allerede dø da, så det er mye mer synd på den enn meg.

Jeg har ingen planer om at det skal gå en ny måned før neste løpetur i skogen!

Klem Lene Mari

Les mer i arkivet » August 2017 » Juli 2017 » Juni 2017
Lene Mari

Lene Mari

37, Skedsmo

Jeg er en treningsglad mamma som blogger mye om trening, litt om familieliv, litt om foto og bitte litt om andre ting. For kontakt: lenemariber@gmail.com

Bilderesultat for 2xu logo

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits